Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Jens Gunderssen

Født: 19. mai 1912
Død: 11. desember 1969
Fra: Drammen

Visesanger og skuespiller, 19.5.1912–11.12.1969, fra Drammen, med engasjement både i norsk populærmusikk og film- og teatervirksomhet. Han var ansatt ved Det Nye Teater i Oslo i 1939–50, leder for Radioteatret i 1950–52 og fra 1952 ansatt ved Folketeatret. I 1955–59 var han sjef ved Folketeatret, og i 1959–67 var han ansatt ved Oslo Nye Teater. Gunderssen var også formann i Norsk Skuespillerforbund i 1946–50, og gjorde en betydelig innsats som regissør, med realistisk samtidsdramatikk som hovedområde. Han skrev både melodi.. Les mer..

Visesanger og skuespiller, 19.5.1912–11.12.1969, fra Drammen, med engasjement både i norsk populærmusikk og film- og teatervirksomhet. Han var ansatt ved Det Nye Teater i Oslo i 1939–50, leder for Radioteatret i 1950–52 og fra 1952 ansatt ved Folketeatret.

I 1955–59 var han sjef ved Folketeatret, og i 1959–67 var han ansatt ved Oslo Nye Teater. Gunderssen var også formann i Norsk Skuespillerforbund i 1946–50, og gjorde en betydelig innsats som regissør, med realistisk samtidsdramatikk som hovedområde. Han skrev både melodi og tekst til sine viser, og ble landskjent gjennom radio, grammofon, visekvelder og turneer.

Han ga ut flere visebøker, bl.a. Små viser om små ting (1934), Hu Maja (1945), Jens Gunderssens visebog (1949) og sammen med Julius Hougen og Bjørn Mørck Visens venners viser (1950). I 1944 var han med å stifte Visens venner. Hans lavmælte, varme og melodiøse visesang, ofte til eget gitar- eller luttakkompagnement, representerte nærmest en egen genre her hjemme da han kom på grammofonplatemarkedet i 1940-årene.

Han gjorde i alt 18 grammofoninnspillinger for Columbia. Debuten i desember 1940 var «Jeg har bodd ved en landsvei». Av andre som fulgte, og som han selv hadde laget, kan nevnes «Vuggevise (Noen kommer, noen går)» og «De glade Gibhelliner». Gunderssen hadde også større og mindre biroller i norsk film, og medvirket bl.a. i Den forsvundne pølsemaker (1941), Jeg drepte (1942) og Hans Nielsen Hauge (1961).

Gunderssen tilbrakte mye tid på Sørlandet, spesielt Mandal og Ny Hellesund, og dette var til inspirasjon for mange av visene hans. Noen år etter sin død ble Jens Gunderssen hyllet på albumet 12 viser, innspilt av Geirr Lystrup, Jørn Simen Øverli og Jorunn Pedersen, og utgitt på plateselskapet Mai i 1975.

Under en loftsrydding i familiens gamle hus midt på 90-tallet, dukket det opp en rekke tekster og dikt som ikke var publisert. En av etterkommerne, Karl-Henrik Gunderssen, satte melodier til noen av disse tekstene, og benyttet samtidig anledningen til å oppfordre NRK til å gi ut noen av de gamle opptakene som Jens Gunderssen gjorde for radio på 60-tallet. Dette resulterte i albumet Gamle og nye viser.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.