Gjør endringer

Jahn Teigen

Født: 27. september 1949
Også kjent som: Jan Teigen + Kåre Kloakk
Fra: Tønsberg / Oslo

Jahn Teigen er en av våre aller mest folkekjære artister og siden han debuterte på plate midt på 60-tallet har han vært en kulturformidler av rang, uansett sjanger. Vi kjenner Jahn både som popartisten, moromannen, gjøgleren, musikeren og skuespilleren. Bak fasaden skjuler det seg imidlertid en artist med dyp respekt for det ekte, varme og nære. Jahn er en ukuelig optimist og han har en egen evne til å spre glede og latter. Han har i.. Les mer..

Jahn Teigen er en av våre aller mest folkekjære artister og siden han debuterte på plate midt på 60-tallet har han vært en kulturformidler av rang, uansett sjanger. Vi kjenner Jahn både som popartisten, moromannen, gjøgleren, musikeren og skuespilleren. Bak fasaden skjuler det seg imidlertid en artist med dyp respekt for det ekte, varme og nære. Jahn er en ukuelig optimist og han har en egen evne til å spre glede og latter. Han har i løpet av sin karriere utgitt over 40 album og over 60 singler.

Frisørsønnen Jahn Teigen (f. 27. sept. 1949) vokste opp i Tønsberg, ble tidlig musikkinteressert og lærte seg etter hvert å spille gitar. Hans første band var The Little Stones, hvor han fra 1964 spilte bass. Året etter dannet han The Enemies sammen med Freddy Lepsøe (rytmegitar, vokal), Jan Arild Hermansen (sologitar) og Freddy Petterson (trommer, vokal). Stilen var rhythm & blues og beat, inspirert av spesielt The Beatles. The Enemies platedebuterte i 1967 med å akkompagnere barnestjernen Anne-Mette (Pålsrud) på singlen «En hemmelig hemmelighet»/«Blomsterslottet». Plateselskapet Artistslottet, som ble drevet av Enemies' manager Eva Jørgensen, ga samme år også ut gruppens debutsingle «Wishes»/«Not Even You». Side A var skrevet av Teigen (bass, vokal) og John-Erik Holtan (orgel, vokal), som hadde erstattet Hermansen. På de neste singlene var gruppenavnet Jahn Teigen med The Enemies: «Let It Be Me»/«A Blind Man's Memory» (1967) og «The Birds In The Trees»/«I Don't» (1968). Jahn Teigen skrev «A Blind Man's Memory» og «The Birds In The Trees» alene, og «I Don't» sammen med Holtan. The Enemies var et av få norske beatband som fikk anledning til å gi ut egen LP: The Enemies. Men de ble oppløst da den kom ut tidlig i 1968, og Teigen dro på soloturné - utstyrt med en Tandberg båndopptaker og et lydbånd med backingmusikk innspilt av Enemies.

I mai 1968 spilte Jahn Teigen noen konserter med Skien-bandet Road, før han flyttet til Oslo for å jobbe som diskjockey på utestedet Rondo. Så fikk han tilbud om å bli gitarist og vokalist i det engelske bandet The Red Squares, som holdt til i København. De turnerte både i Danmark og England, og ga i 1969 ut singlen «Five Times I've Said Goodbye»/«Good News». Bandet besto da av David «Geordie» Garriock (vokal), Mick Moloney (trommer), Mick Rothwell (gitar) og Pete Mason (bass). På seinsommeren 1969 holdt Red Squares konserter i Israel, hvor Teigen ble værende fordi han ble hyret som vokalist av det israelske bandet Lions of Juda. De besto av Chaymon «Haim» Algranati (gitar), Shuki Algranati (gitar), Moshe Boyanjo (trommer) og Moshe Siebermann (keyboards).

Med Jahn Teigen som vokalist og bassist spilte Lions of Juda over hele Israel høsten 1969 og ga ut en EP med låtene «Mary Cries Help», «You're No Good», «Bring Your Love Back Home» og «Red Phantom». Året etter kom singlen «I've Got Starshine, I've Got Luck!»/«Where I Belong», der begge sidene var skrevet av Jahn Teigen og Shuki Algranati. Høsten 1970 sluttet han og flyttet tilbake til Norge.

Fra 10. januar 1971 var han vokalist i nimannsbandet Arman Sumpe d.e., der bandnavnet var en vri på navnet til saksofonist Reidar Armann Myhre og initialene sto for Dur Express. Teigen var medkomponist på deres eneste utgivelse: 1972-singlen «Fly High»/«Steelgrass». Etter oppløsningen i juni 1972 dannet seks av medlemmene progrockbandet Popol Vuh: Jahn Teigen (vokal), David Johan «Pjokken» Eide (fløyte, trombone), Arne Schulze (gitar), Pete Knutsen (keyboards, gitar), Terje Methi (bass) og Thor Andreassen (trommer). Popol Vuh var Inka-folkets hellige bok og betyr «folkets bok».

Debutalbumet Popol Vuh (med balladen «All We Have Is The Past») kom på tampen av 1972, og ble tildelt den aller første Spellemannprisen i pop-klassen. 17. juni 1973 spilte Popol Vuh på Ragnarockfestivalen i Oslo, hvorpå Pjokken Eide sluttet uten å bli erstattet. De var også det første norske bandet som spilte på Roskildefestivalen. Andrealbumet Quiché Maya (1973) inneholdt bl.a. rockelåta «Queen Of All Queens». Plateselskapet Polydor ville lansere bandet i utlandet, men først måtte de skifte navn, fordi et tysk band hadde kalt seg Popol Vuh siden 1969. Som Popol Ace (en vri på det engelske ordet for befolkning: populace) fikk de gitt ut ei samleplate i Vest-Tyskland: Popol Ace (1975). Frank Zappas plateselskap Discreet tilbød dem kontrakt, men de takket nei fordi de ville vente på en eventuell utenlandslansering på Polydor.

Tredjealbumet ble innspilt i 1975 i det berømte, franske studioet Château d'Herouville. Jahn Teigen fikk på denne tiden tilbud om å prøvesynge for Genesis (der Peter Gabriel hadde sluttet), men takket nei fordi han ikke ville droppe et band han hadde vært med på å bygge opp og som kunne stå på terskelen til noe stort. Albumet Stolen From Time ble lansert med et timelangt TV-program i 1976. Polydor fikk imidlertid aldri gitt ut LP-en internasjonalt, og ba Popol Ace lage en mer kommersiell oppfølger.

Like før opptakene skulle begynne høsten 1977, sluttet Jahn Teigen fordi han ville satse solo – og dessuten var opptatt med å spille i musikalen Rocky Horror Show. Popol Ace-albumet Curly Sounds ble utgitt i 1978 med Asa Krogtoft som vokalist. Jahn Teigen og Popol Ace holdt gjenforeningskonserter i 1994 og 2003 (sammen med KORK). Et liveopptak fra 2003 ble utgitt året etter på dvd-en Silently Loud.

Jahn Teigen fant fort tonen med Herodes Falsk (eks Jonas Fjeld Rock'n'Rolf Band). Sammen lagde de LP-en Teigen synger Falsk (1975), som består av mye sprø verbalhumor og lite sang. Våren 1976 etablerte de gjøglertrioen Prima Vera sammen med vokalisten Tom Mathisen (eks Snu). Falsk var fast tekstforfatter på deres seks album, ofte i form av frekke versjoner av utenlandske hits. I 1977 fikk trioen sitt eget TV-program der de framførte en rekke sketsjer og Prima Vera livedebuterte 12. juli i Trondheim. Så fulgte debutalbumet Prima Vera. En av låtene, «Du er eit svin!», var en versjon av Sex Pistols' «God Save The Queen». Den kom på single under navnet Noregs Punklag og regnes som en av Norges første pønkeplater.

Gjennombruddet kom med andrealbumet Brakara (1978), som gikk til topps på VG-lista og inneholder klassikeren «Så lykkelig i Sverige». Salmer og sanger vi gjerne hiver (1979), med bl.a. «Det er en fin dag» og «Har du sans for nisser», ble en like stor suksess. 8. april 1981 var det premiere på trioens musikal Fisle Narrepanne i Tyrol, som ble spilt i to måneder på Oslo Nye Teater. Fjerdealbumet Den 5te (1981) ble lansert med et cover der Prima Vera poserer med kong Olav, kronprinsesse Sonja og dronning Elizabeth. Etter protester fra kongehuset ble det laget et nytt cover. Albumet lå hele 27 uker på VG-lista.

Oppfølgeren Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt) fra 1982 ble ikke en like stor salgssuksess. En forestilling med samme navn ble spilt på ABC-teatret i februar-april 1983. Et opptak fra 12. mars ble utgitt på albumet The Prima Vera Show (1999), som også har en bonusdisk med 32 studiolåter. I 1983 var det premiere på spillefilmen Soga om Olav den Hellige, hvor mange av rollene ble spilt av Prima Vera. Denne vikingparodien ble slaktet av kritikerne, og soundtrackalbumet Her kommer Olavs menn solgte ikke godt, tross Teigens fantastiske versjon av «Son Of A Preacher Man». Høsten 1984 holdt Prima Vera noen forestillinger i Stockholm som svensk presse slaktet.

Trioen skilte lag i november 1984. Samleplata Absolute Prima Vera ble en stor suksess i 1994, og responsen trioen fikk da de spilte på minnekonserten for Marius Müller 14. mars 2000, var så enorm at de gjenopptok samarbeidet. 26. september 2000 var det premiere på deres nye show på Sentrum Scene. Det neste året turnerte de landet rundt, før de 28. november 2001 holdt avskjedsshowet De grønne glitrende tre i Oslo Spektrum.

Jahn Teigen har deltatt i hele 14 norske Melodi Grand Prix-finaler og representert Norge i den internasjonale finalen 3 ganger. Første gang var i 1974, da de norske reglene var slik at to artister sang samme låt, med lite og stort orkester, og den ene ble sendt til finalen i utlandet. Teigen og Anne Karine Strøm framførte vinnersangen «Hvor er du?», men det var Strøm som ble valgt ut. I 1975 sang han «Kjærlighetens under», som kom på 2. plass.

Samme plassering ble det i 1976 på Terje Rypdal-låta «Voodoo», som Teigen sang iført skjelettdrakt sammen med Inger Lise Rypdal og stort orkester. I finalen framførte han også «Voodoo» i duett med Gudny Aspaas og lite orkester, samt to av de andre låtene (med lite orkester): «Hastverk» (nr 3) og «Alltid en vind» (nr 4; duett med Gudny Aspaas). I 1978 vant Teigen med Kai Eides «Mil etter mil», som altså fikk null poeng i finalen i Paris, men ble en stor hit i Norge.

I 1980 endte Teigen på delt sisteplass i den norske finalen med «Ja!», som han hadde skrevet med Herodes Falsk. Etter å ha fått råd fra en engelsk ekspert som NRK hyrte inn, komponerte de to også vinnerlåta fra 1982, «Adieu», som Jahn Teigen og Anita Skorgan sang inn til en 12. plass i finalen i Harrogate, England. Også året etter var det en Teigen/Skorgan-duett som vant i Norge, «Do re mi», som endte på 9. plass i München-finalen.

Etter fem års fravær fra Grand Prix var Teigen tilbake alene i 1988 med «Glasnost», som ble nr 2. Året etter var hans «Optimist» en av de seks låtene som ikke kom til den norske superfinalen. I 1990 sang Teigen «Smil» inn til 2. plass i Norge, mens han i 1993 endte sist med «Jackpot» og på 5. plass med «Gi alt vi har» i 1994. Han og Øystein Wiik kalte seg To Tenorer da de i 1996 framførte «Ariel» (4. plass). Teigens foreløpig siste MGP-bidrag er «My Heart Is My Home», som ble nr 4 i den norske superfinalen i 2005. Han sang også i 2008-finalen, men da som et pauseinnslag.


Jahn Teigens første album i eget navn var Teigens Tivoli (1977), der han og medprodusent Alf Emil Eik spilte alle instrumentene. Gjennombruddet kom året etter med «Mil etter mil», som gikk til topps etter sisteplassen i Grand Prix, og det kritikerroste, Spellemannpris-belønnede rockealbumet med den ironiske tittelen This Year's Loser. Teigen var nå etablert som soloartist, samtidig som han hadde stor suksess med Prima Vera.

Resten av solokarrieren har han sunget på norsk, og Herodes Falsk var hans faste tekstleverandør fram til 1983. Tore Syvertsen produserte hitene som nå strømmet på: «Jeg gi'kke opp» (1978), «Har du lyst på litt mer» (1979), Grand Prix-låta «Ja!» (1980), «Bli bra igjen!» (13 uker på VG-lista i 1982), Grand Prix-låtene «Adieu» (1982) og «Do re mi» (1983) samt «Friendly» (1983). «Adieu» og «Friendly» var duetter med Anita Skorgan, som han giftet seg med i 1984. Paret spilte inn også albumet Cheek To Cheek (1983), og Teigen feiret deres datters fødsel på 1984-singlen «Celebration»/«Et menneske». Cheek To Cheek ble belønnet med gullplate, i likhet med En dags pause (1979) og Mentalkrem (1980). En dags pause inneholder favorittene «Min første kjærlighet» og «Sala Palmer», som var hentet fra 1978-musikalen Fantomets glade bryllup, der Teigen spilte skurken.

Også Klar dag/Instamatik (1982) og Hopp 78-83 (samleplate, 1983) solgte bra. Han ble tildelt Spellemannjuryens hederspris i 1983. Teigen tok seg en platepause i 1985-87, da han og Skorgan jobbet med sin rockeutgave av Puccinis opera La Bohème, som ble oppført i Wien 1986 og Oslo 1987. Etter skilsmissen i 1987 kom Teigen sterkt tilbake med Klovn uten scene (1988), som var første album som gikk direkte til topps på VG-lista.

Det Rolf Løvland-produserte albumet ga ham gullplate og hits med Grand Prix-låta «Glasnost», «Slå ring» og den udødelige balladen «Det vakreste som fins» (som imidlertid først entret Topp 10 i 2008). Teigen hadde de neste årene hitsingler med Grand Prix-låta «Optimist» (1989), «I skyggen av en drøm» (1990), «Gi meg fri» (1992) og «Ensom natt» (1993). Og som medlem av Tre Små Griser sang han radiohiten «Pappa jag vill ha en italienare» (1991). Etter en tøff periode i livet flyttet Teigen til Italia, hvor han skrev albumet Esilio Paradiso (1992). Året etter kom Rondo (1993).

Han spilte rollen som bøddelen i Dollie de Luxe-musikalen Which Witch og sang «The Executioner» både i dens konsertversjon (1987-89) og da den ble oppført høsten 1992 i London. I 1995 ble hele hans karriere oppsummert over 83 låter fordelt på 4 CD-er i boksen Hele historien 1967-1994. Han sang tradisjonelle julesanger på albumet Lys (1996), og fengende poplåter på Magnet (2000) og Utkledd som meg selv (2003). Fra null til gull (2004) består av nyinnspillinger av gamle låter. Siden har det vært stort sett stille på platefronten fra Jahn Teigen, som i 2007 flyttet til Sverige etter å ha drevet Teigens Studio i seks år på Aker Brygge.

I 2008 kom Morten Stenslands biografi om ham, Om Jahn Teigen, og Teigens Plass ble åpnet i Tønsberg. Året etter etter fikk han for andre gang Spellemannjuryens hederspris, og han fikk platinaplate for cd-samlingen 40 største hits. 3. juli 2009 var det premiere på et jubileumsshow med sanger fra hele hans karriere, Jahn Teigen fra Tønsberg, der også Anita Skorgan medvirket. Først ble showet spilt i Oseberg Kulturhus i hjembyen, og så over hele landet fram til 21. juli 2011 – til sammen ca 200 ganger.

Et opptak ble utgitt på CD og DVD høsten 2011. Jahn Teigen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 2010, samme år som han havnet på nasjonalt frimerke. Som skuespiller har han medvirket i musikalene Rocky Horror Show (1977), Fantomets glade bryllup (1978), Bloody Mary (1979), Fisle Narrepanne i Tyrol (1981, med Prima Vera), Which Witch (1987-92) og Sofies verden (1999), og han har spilt i teaterfarsen Charlies tante (Oslo, 1995) og sommershowet Piccolo (Kristiansand, 1996) samt i filmene Soga om Olav den Hellige (1983), Ferjekuppet (1988), Walter & Carlo (1989) og Viva Villaveien (1989).

På tv har han vært programleder for den skandinaviske samsendingen Hallo Scandinavia (1987), Midt i smørøyet (1988), Stjerner i sikte (1996) og Småstjerner (1997). I forbindelse med Rockheim-utstillingen Teigens Tivoli, som ble åpnet 20. juni 2012, kom hans første single på åtte år, “Brygga i Tønsberg”. Sangen er en hyllest til hjembyen Tønsberg.

I 2012 var Jahn Teigen en av fem artister som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame – en æresbevisning som hvert år hedrer personer og band med stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlem i

Arman Sumpe d.e. Vokal
Noregs Punklag
Popol Ace Vokal (1972 - 1977, 1994, 2003)
Prima Vera Vokal (1976 - 1984)
The Enemies Bass, vokal (1966 - 1968)
Tre Små Griser Vokal

Medvirker på

Diverse artister
Hver gang vi møtes - sesong 2
2013
Inger Lise Rypdal
De beste jeg vet utøver
2010
Diverse Artister
Norsk Melodi Grand Prix Gjennom 50 År
2010
Anita Skorgan
Hele veien - 47 utvalgte sanger komponist;tekstforfatter
2009
Åge Aleksandersen
Åge I produsent
2009
Bjelleklang
Menn, menn, menn komponist;tekstforfatter
2009
Penthouse Playboys
Elske i sneen komponist
2008
Ove Borøchstein
Midt i tida komponist;tekstforfatter
2008
Diverse artister
Treff
2005
Inger Lise Rypdal
I mitt Liv
2005
Diverse artister
Norsk Musikk I 100 - Vol. 2 Giganter
2005
Popol Ace
Popoloddities komponist;tekstforfatter
2003
Ræga Råkkers
Det er ikke ræger alt som lukter komponist
2003
Finn Eriksen
Sydover komponist;tekstforfatter;utøver
2002
Ræga Råkkers
Pærkele komponist
2001
Diverse artister
Tande-P - Mine favoritter utøver;komponist;tekstforfatter
2000
Diverse artister
Treff 2000 - 1 utøver
2000
Prima Vera
The Prima Vera Show - Live / Greatest Hits komponist;tekstforfatter
1999
Diverse artister
Musikalen Sofies verden utøver
1999
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1981 - 1983
1999
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1978 - 1980
1998
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1986 - 1989
1998
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk - Presentasjons-CD
1998
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1983 - 1985
1998
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1990 - 1993
1998
Inger Lise Rypdal
Tid utøver
1997
TFL
TFL ruler - Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch komponist;tekstforfatter
1996
/Ikke oppgitt/, Espen Eckbo
Utsolgt for fiskekaker - telefonterror på CD! utøver
1996
Hymn
Har en Drøm - 17 Norske Instrumentale Ballader komponist
1996
Jannicke Irwin Abrahamsen
Jannicke 2 komponist;tekstforfatter
1995
Jannicke Irwin Abrahamsen
Jannicke 6 komponist
1995
Diverse artister
Tett på
1995
Prima Vera
Absolute Prima Vera utøver
1994
Diverse Artister
Norske Hits 1980-1989
1994
Dollie De Luxe
Which Witch utøver
1993
Diverse artister
Typisk Løvland utøver;komponist;tekstforfatter
1992
Dollie De Luxe
Which Witch på Slottsfjellet
1990
Teddy Nelson
Millions of Miles komponist
1989
Tom Mathisen & Herodes Falsk, Viggo & Reidar
Tidligere utgitt på alvor del-bidragsyter;komponist
1989
Anita Skorgan
White Magic komponist
1986
Anita Skorgan
Karma komponist;vokalist
1985
Wenche Myhre
Vi lever komponist;tekstforfatter
1983
Prima Vera
Her kommer Olavs menn
1983
Prima Vera
Olavs Menn / Son of a Preacher man / Romantica
1983
Diverse artister
Norsk Rock
1982
Prima Vera
Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt)
1982
Prima Vera
Ha ha he he ho! (De gærne har'e godt) / Kaster opp
1982
Torstein Bieler
Golf
1982
Prima Vera
Den 5te
1981
Prima Vera
Best of Ebba
1981
Anita Skorgan
Pastell produsent
1981
Prima Vera
Når jeg kommer diiit / Løvetann
1981
Prima Vera
Fisle Narrepanne i Tyrol
1981
Prima Vera
Skokiian /Hawaii
1981
Prima Vera
Det är Sverige som är bra
1980
Diverse artister
Ridderrennet komponist;tekstforfatter;utøver
1980
Broadway News
Falske fjes
1980
Diverse artister
16 Prisvinnere - Med en gave i toner
1979
Allison
Ok! Ok! komponist;tekstforfatter
1979
Diverse artister
Discomatic Vol 1
1979
Prima Vera
Salmer og sanger vi gjerne hiver
1979
Ketil Bjørnstad
Leve Patagonia!
1978
Prima Vera
Brakara
1978
Prima Vera
Du er eit svin / Jeg bare sitter her og kjeder meg
1977
Richard O'Brien
Rocky Horror Show: norsk versjon
1977
Diverse artister
Sommerdiskotek
1977
Prima Vera
Prima Vera
1977
Prudence
11/12'75 produsent
1976
Diverse artister
Treff 76-1
1976
Popol Ace
Alright / Mr. Bigalow
1976
Diverse artister
På Treff Med 9
1975
Popol Ace
Stolen from Time
1975
Terje Formoe
Beske ballader og blidgjort blues
1975
Diverse artister
Hot Socks (Norway Rocks)
1975
Diverse artister
På Treff Med 7
1974
Diverse artister
På Treff Med 6
1974
Popol Ace
Popol Ace
1974
Popol Vuh
Quiche Maya utøver
1973
Popol Vuh
The art of living / Neon nightmare
1973
Erling Bonde
I Bondes Aker
1973
The Enemies
The Enemies
1968