Trondheimsband med tilknytning til UFFA-miljøet, oppsto da Angor Wat utåndet i 1988. Angor Wat var et pønk-/hardcoreband, men med Israelvis beveget de seg i retning av streitere rock, med innslag av trash og metall.

Israelvis debuterte med 7-tommeren «Sweet Bird Of Truth» i 1989, og ga seinere s.å. ut LP-en Heart To Heart Politics, i tillegg til at de turnerte i Danmark og Tyskland sammen med det tyske bandet Ugly Food. På dette tidspunktet besto gruppen av Tor Egil «Gillo» Ingebrigtsen (bass), Viggo Mastad (gitar) (Det Glade Vanvidd), Bård Noodt (sang) og Jens-Petter Wiig (trommer). På neste LP, Half Past Heaven (1990), fremsto Israelvis som trio – Noodt var ute, og Mastad hadde overtatt mikrofonen. (Reutgitt på CD i 1994 sammen med minialbumet We Only Live Twice (DDR) fra 1992.)

Med Albino Blue og Mutilation EP (begge fra 1993) gikk Israelvis nye veier. Flere folk ble innlemmet, som Olav Hagen (var med i Angor Wat en periode) og Trude Midtgård (Albino Slug) på keyboards og Morten Skjørholm (Funny Farm) som ekstra gitarist. Samplingteknikk og technorytmer ble tatt i bruk, uten at det tunge trøkket forsvant. Kari Rueslåtten deltok også på begge utgivelsene. Neste album, Church Of Israelvis (1995), viste Elvis med jødestjerne i pannen på coveret – dette ble for sterk kost for tyskerne, i Tyskland var det Jesus som prydet omslaget, med et dollartegn i pannen.

Israelvis har gjort den såkalte «Blitz-ruta» gjennom Europa flere ganger, og har et stort publikum, blant annet i Tyskland. Bandet er med på flere samlealbum, deriblant: Subbacultcha (1992), Planet Progress (1993), Partyterror ; Vol. 2 (1994), Definitivt 50 spenn (1995), Progress Yourself (1995), Ellediller og krokofanter – en hyllest til Knutsen & Ludvigsen (1996) og Fra Svartlamo'n With Love (1997).