Gjør endringer

Herberth

Født: 2. februar 1904
Død: 19. oktober 1958
Også kjent som: Herbert Herding + Herbert Bernstein + H.B. + H. Herberth

Herbert Herding, 2.2.1904–19.10.1958, født i Fredrikstad, var teaterdirektør, forfatter, instruktør, skuespiller og populær visesanger. Navnene til denne kunstneren, som var sønn av den legendariske revyforfatteren Arne Svendsen, var mange. Som revyforfatter for revyselskapet til Karl Pedersen i 1922 fremsto han som Herbert Bernstein. I 1923 kalte han seg H.B., og senere H. Herberth som medvirkende i en Ernst Rolf-revy på Casino i hovedstaden. Herberth ble engasjert som teatersjef på Hjorten i Trondheim i 1925. Her klarte han.. Les mer..

Herbert Herding, 2.2.1904–19.10.1958, født i Fredrikstad, var teaterdirektør, forfatter, instruktør, skuespiller og populær visesanger.

Navnene til denne kunstneren, som var sønn av den legendariske revyforfatteren Arne Svendsen, var mange. Som revyforfatter for revyselskapet til Karl Pedersen i 1922 fremsto han som Herbert Bernstein. I 1923 kalte han seg H.B., og senere H. Herberth som medvirkende i en Ernst Rolf-revy på Casino i hovedstaden.

Herberth ble engasjert som teatersjef på Hjorten i Trondheim i 1925. Her klarte han å gjenskape Hjortens popularitet og atmosfære, og førte teatret inn i en ny storhetstid. Herberth medvirket på alle plan, som forfatter, skuespiller, sanger og sjarmør. I 1928 begynte det å gå dårligere, den lokale koloritten som Alv Schiefloe i sin tid tilførte Hjorten manglet, og publikum identifiserte seg ikke med revyinnholdet. Herberth innså dette, og gikk til Chat Noir.

I årene som fulgte var han en av våre mest folkekjære artister. Han hadde engasjement på Edderkoppen, Masken, Carl Johan-teatret, Casino, Søilen, Trøndelag Teater, Den Nationale Scene, og glemte heller ikke Arbeiderforeningens Teater i Fredrikstad, der karrieren startet.

I 1933 medvirket han i spillefilmen Op med hodet. Det ble også mye turnévirksomhet, sammen med blant andre skuespillerinnen Solveig Ballarini, som han giftet seg med i 1936. I etterkrigsårene gjorde han suksess med sine Cirkus Herberth-revyer. Han turnerte rundt i landet om sommeren, og ble overalt møtt med fulle sirkustelt.

I slutten av 1920-årene kom Herberth for fullt inn på grammofonmarkedet med en lang rekke populære viser. Frem til begynnelsen av 1950-tallet ble han en av de mest populære grammofonsangerne i Norge, med sin karakteristiske nasale stemme. I 1929 kom blant annet «Blåklokker» og «Trondheimssangen» ut på Brunswick plateselskap. Innspillinger for Parlophon, Polydor, Columbia, Sonora, Odeon, HMV og Telefunken fulgte på rekke og rad. Nesten alle plateselskapene skulle ha utgivelser med Herberth, og slik ble det.

Av hans mest populære viser som ble innspilt på grammofon kan nevnes «Jeg blir så glad når solen skinner» (Polydor), «Det skjer kun en gang» (Parlophon), «Grønlands-reinlender» (Parlophon), «Tiden går»/«Nå gjelder det å være optimist» (Telefunken), «Finkam-polka» (Columbia), og den han kanskje mest forbindes med: «Hattevise» (Brunswick).

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.