Relaterte biografier

Gjør endringer

Hans Inge Fagervik

Født: 4. oktober 1952
Fra: Herøy

Vokalist, komponist og tekstforfatter, f. 4.10.1952 på Seløy på Helgeland. Fagervik er en popartist med kristent livssyn og stort sosialt engasjement, med ustanselig turnévirksomhet i inn- og utland siden 1973. Han har laget sanger som er blitt allemannseie, og mottatt takkebrev fra Desmond Tutu, ANC og Pave Johannes Paul II. Fagervik ble oppdaget av folk i plateselskapet Ansgar Grammofon under en gospelkveld. Han ble tilbudt platekontrakt, og Ansgar koblet ham med de svenske sangevangelistene Curt og Roland, som ble produsenter.. Les mer..

Vokalist, komponist og tekstforfatter, f. 4.10.1952 på Seløy på Helgeland. Fagervik er en popartist med kristent livssyn og stort sosialt engasjement, med ustanselig turnévirksomhet i inn- og utland siden 1973. Han har laget sanger som er blitt allemannseie, og mottatt takkebrev fra Desmond Tutu, ANC og Pave Johannes Paul II.

Fagervik ble oppdaget av folk i plateselskapet Ansgar Grammofon under en gospelkveld. Han ble tilbudt platekontrakt, og Ansgar koblet ham med de svenske sangevangelistene Curt og Roland, som ble produsenter for hans første LP. Fagervik sang på riksmål, og sangene var religiøse. Etter hotelldrift i Svolvær og musikkforretning på Finnsnes, flyttet han til Bodø hvor han begynte i en liten stilling i en frikirke, ved siden av turnévirksomheten.

Pete Knutsen var produsent for Fagerviks andre LP, og blant musikerne var Finn Eriksen, Anita Skorgan og medlemmer av Popol Ace. Etter en travel tid vendte Fagervik tilbake i 1982 med sanger fremført på dialekt. Han ble den første artisten på det nystartede plateselskapet Storm Production, med base på Ellingsøy utenfor Ålesund. Festen er alt i gang var den oppløftende tittelen på hans tredje utgivelse. Denne platen var også starten på et langt og rikt samarbeid med produsentene Finn Pedersen og Svein Gundersen, som ble viktige medhjelpere på de fleste av platene hans på 80-tallet.

Albumet Hei, her e’ æ (1983) viste en artist som evnet å få frem sin kristne tro gjennom fengende melodier og tekster som også tvilere kunne identifisere seg med. Platen inneholdt Fagerviks mest kjente sang, «Farvel, Marita». Denne sangen ble til etter et besøk ved Ten-center, et kristent arbeid blant narkomane. Fagervik havnet i kryssild på grunn av denne sangen; mellom dem som mente en kristen ikke burde synge så åpent om stoffmisbruk, og fagfolkene, som mente han burde holde seg til forkynnelse. Fagervik tok siste stikk; «Farvel, Marita» ble inkludert i filmen Marita, og sangen er for all ettertid blitt forbundet med den medmenneskelige holdning overfor narkomane.

Fagervik ble invitert til å delta i musikalen Exodus, skrevet av Finn Pedersen og med musikk komponert av Svein Gundersen. Handlingen i musikalen var lagt til Jerusalem noen dager etter pinse det året da Jesus døde og sto opp igjen. Fagervik hadde rollen som den blinde tiggeren, Bjørn Eidsvåg var Peter, og Bjarte Leithaug var Josef. En rekke andre artister deltok på platen, som ble utgitt i 1984.

Fagerviks neste plate, Ikke redd for regnet (1984), ble innspilt «live» i Oslo, med Finn Pedersen, Svein Gundersen og Kjetil Bjerkestrand som produsenter. Hans faste band gjennom mange år, KGB, var med, og Ellen Solstad var sangsolist på to av kuttene, mens korene Reflex og Fuko deltok på noen av sangene. Her dukket en ny klassiker opp: «La mæ tenne lys». Fagervik benyttet også anledningen til å tolke noen av sine favoritter, blant dem «Games People Play», som elegant ble omgjort til en gospelaktig allsang. Pedersen og Gundersen var også produsenter på Drømma og karneval (1985), hvor Fagervik ble kompet av bl.a. Marius Müller, Rolf Graf, Per Lindvall og Kjetil Bjerkestrand. Nå var de forkynnende tekstene borte, og han tok for alvor skrittet ut på det profane markedet.

Etter en samleplate i 1986, hvor den nykomponerte sangen, «Æ ser en soloppgang», om Nelson Mandela var inkludert, kom Fagervik med nye sanger på nytt selskap i 1987. Tittelkuttet på Min verden (1987) ble et nytt manifest fra artisten, og sangen er senere blitt brukt av nobelprisvinnere som kjemper mot bruken av landminer. Som vanlig ble han kompet av Bjerkestrand, Graf og Aarset, og blant de andre deltakerne i studio var Sigvart Dagsland, Frank Ådahl og Per Hillestad. Året etter bidro Fagervik med to sanger til filmen Drømmeslottet, som også ble utgitt på plate samme år. På 80-tallet begynte Fagervik å opptre i utlandet, og han har siden holdt konserter i 25 land. Dette førte til etterspørsel av platene hans, og han valgte å satse på engelske tekster på Painted Pictures i 1989. Danne Gansmoe var produsent for en plate som bl.a. inneholdt engelske versjoner av «Farvel, Marita» og «Æ ser en soloppgang.

Et heftig turnéprogram, med mer enn 200 konserter i året, gjorde at det tok fire år før Fagervik ga ut sin neste plate, Tusen grunna for å leve, i 1993. Finn Pedersen var igjen produsent. 20-årsjubileet som plateartist ble feiret i 1995 med En dråpe i havet. Åpningskuttet på dette albumet var TV-aksjonslåten «La mæ gi dæ ei hand», en duett med Kristin Reitan, produsert av Per Hansmark fra Tomboy. Sanger fra disse to albumene ble i 1997 spilt inn på nytt med engelske tekster og gitt ut på platen Lux. Produsent Eirik Grønner og arrangør Erlend Fauske ga albumet et uttrykk som var forskjellig fra Fagerviks tidligere album.

Fagervik flyttet til Bergen i 1994, for så å slå seg ned på Tromøya utenfor Arendal i 1998. En ny popklassiker ble lansert i november 1998: «Innerst inne», som både ble kjenningsmelodien i Natte­ravnenes holdningskampanje på TV2 og tittelkuttet på Fagerviks 14. album. Produsent denne gang var Erlend Fauske, og blant deltakerne var Hans-Inges kone Merete Haslund, som stadig oftere var å se på turné med ham. Fire år senere kom det som mange hadde ventet lenge på fra denne engasjerte artisten: en juleplate, med bare nye sanger. Kona Merete sang med, og Erlend Gjertsen var produsent.

Hans-Inge Fagervik legger ikke skjul på at han har opplevd en del tøffe ting i livet, og at dette har vært med på å forme mange av sangene hans. Han har imidlertid lært seg å tenke positivt, og nettopp dette har gjort at han gjennom en mannsalder med egenkomponert musikk har klart å gjøre livet lysere for sine lyttere.

Medvirker på

Mannssambandet
Vel bevart komponist;tekstforfatter
2004
Rune Rudberg
På Oppfordring komponist;tekstforfatter
2000
Britt Kvaran Elli
Hvil Deg komponist;tekstforfatter
1999
Anne Jenstad, Røyken Pikekor
Stille Natt komponist
1999
Kai Robert
Livet her og Nå komponist;tekstforfatter
1998
Arken Temporære Gospelkor, Indremisjonsselskapets Bibelskole i Oslo (kor), Kor Fordi, Luminos, Manna, Norwegian Gospel Voices, Oslo Lovsangskor, Oslo Tempelkor, Sifa, Sofienbergkoret, Storsalens ungdomskor, Tore W. Aas
Syng Ut! - med Tore og Koret komponist;tekstforfatter;utøver
1997
Liv Ingund Nygård
Ditt Ansikt komponist;tekstforfatter
1996
Trond Erics
På oppfordring! komponist;tekstforfatter
1995
Rune Rudberg
Landeplager komponist;tekstforfatter
1995
Parly Stallvik
Æ ha venta komponist;tekstforfatter
1995
Staben
La Mæ Gi Dæ Ei Hand komponist;tekstforfatter;utøver
1995
Mannssambandet Frelsesarmeen
Toner fra himlen komponist
1995
Jan Erik Fillan, Vibeke Fillan
Vibeke & Jan Erik Fillan komponist;tekstforfatter
1994
Finn Pedersen
If Heaven Never Was Promised to Me komponist;tekstforfatter
1993
Edvin Grande
Veiskille komponist;tekstforfatter
1991
Odd Kåre Rabben
Ei Hand Å Holde I komponist;tekstforfatter
1991
Solfrid Hoff
Prinsessa i tårnet
1988
Rune Rudberg
Ut Mot Havet komponist;tekstforfatter
1988
Rune Larsen
20 Barnesanger tekstforfatter
1982