Gjør endringer

Frank Robert

Født: 12. oktober 1918
Død: 13. juli 2007
Også kjent som: Frank Robert Olstad
Fra: Oslo

Frank Robert Olstad, sanger og skuespiller, f. 12.10.1918 i Oslo. Han var ansatt ved Carl Johan Teatret fra debuten i 1939 til 1941, Chat Noir i 1941–44, Centralteatret i 1944–58, Oslo Nye Teater i 1962–68, og Nationaltheatret i 1958–62 og 1968–88. Som ung ble sangeren og danseren kjent som norsk revy og musikkteaters typiske Oslo-vest-friskus. Chat Noirs sjef Wiers-Jenssen syntes navnet var litt tungt for slik en spretten aktør, og oppjusterte Robert til etternavn. Siden var han Frank Robert. Kjappheten.. Les mer..

Frank Robert Olstad, sanger og skuespiller, f. 12.10.1918 i Oslo. Han var ansatt ved Carl Johan Teatret fra debuten i 1939 til 1941, Chat Noir i 1941–44, Centralteatret i 1944–58, Oslo Nye Teater i 1962–68, og Nationaltheatret i 1958–62 og 1968–88.

Som ung ble sangeren og danseren kjent som norsk revy og musikkteaters typiske Oslo-vest-friskus. Chat Noirs sjef Wiers-Jenssen syntes navnet var litt tungt for slik en spretten aktør, og oppjusterte Robert til etternavn. Siden var han Frank Robert. Kjappheten og den sylskarpe diksjonen hans utnyttet Finn Bø til fulle i sine revyer på Centralteatret 1950–59. Han hadde et ledig og selvsikkert utspill som gjorde seg godt i operetter som Den glade enke, Czardasfyrstinnen, Flaggermusen og Sommer i Tyrol.

Han var også sentral i tidlige musikalsuksesser, typisk frisk som den yre Kenneth Gibson i Call Me Madam, men også romantisk som løytnant Cable i South Pacific og farlig som den innfule J. Pierrepont i Tips om å nå til topps (How To Succeed In Business Without Really Trying), som han også gjestet Bergen med.

Han huskes også godt fra dobbeltrollen i filmen Fjols til fjells (1957), og har gitt stemme til Ivo Caprinos Televimsen, til Reodor Felgen i Flåklypa Grand Prix (1975) og Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1989) og til Radioteatrets ustoppelige Dickie Dick Dickens. Kritikerne fremhevet hans «særlige guttecharme», og «mannfolkvesen og dukkemannsjarm i skjønn forening». Selv skal han ha uttalt at han egentlig ikke er morsom, bare veldig rask. Rolletypen står i sterk kontrast til de mange iskalde, tørre gamle mennene han gjorde inntrykk med i oppsetninger av både klassikere og moderne dramatikk på eldre dager.

Han var aktiv som plateartist særlig på 50-tallet, med debut i 1949 i duett med Randi Brænne på «I Lekeland»/«Pappa, hvorfor det?», året før de giftet seg. Mange av hans mest kjente innspillinger er barnestoff, som Thorbjørn Egners «Trikkevisa»/«Bamsens Fødselsdag» (1952) og «Julekort»/«Ola Dekksgutt fra Flekkefjord» (1953), og Johan Øian/Amund Schrøders «På sykkeltur»/«Eskimovisa» og «Snømannen»/«Vesle Petter vekkeklokke».

På «Jeg vil gifte meg med pappa» (1956, en norsk versjon av Gitte og Otto Hænnings «Giftes med farmand») sang han med Lille Grethe (Kausland). Frank Robert gjorde imidlertid også populære innspillinger av revyviser og rent slagermateriale, og er kanskje mest kjent for «Gresshoppen og valmuen» (norsk tekst Juul Hansen, 1953). Frem til midten av 60-tallet gjorde han rundt femti innspillinger, men har vært lite aktiv på platemarkedet siden den gang.

Gamle revyviser (1978) fremførte han Per Kvist/Carsten Carlsens «Du ska'kke ta det tungt min venn», og den kanskje mest populære av alle de revyvisene han selv lanserte, «Gutten som har vaska seg» (Alf Peaters/Finn Bø).

Frank Robert Olstad gikk bort 13. juli 2007 .

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.