Duo fra Nesodden utenfor Oslo, dannet under navnet Genetic Control i 1979. Den gang var det som trio, med Rune Kristoffersen (tangenter), Bjørn Sorknes (gitar) og Morten Sjøberg (trommer). Med rytmebokser og tape som sentrale hjelpemidler, laget Genetic Control instrumentalmusikk inspirert av alt fra 70-talls symfonisk rock, via ambientmusikk a la Brian Eno til postpunk-elektropop i Ultravox’ gate.

Genetic Control-navnet ble snart byttet ut med det mer mystiske Fra Lippo Lippi, inspirert av den italienske maleren Filippo Lippi (1406–1469). I 1980 debuterte trioen med EP-en Fra Lippo Lippi, som inneholdt fire instrumentallåter. EP-en vakte større oppmerksomhet ute i Europa enn her hjemme, og allerede samme år deltok de på den tyske samleplaten Fix Planet med låten «Fabric Wardrobe».

Sorknes var på denne tiden på vei ut av gruppen; i likhet med Kristoffersen var han full av musikalske ideer, og det mest praktiske da var å starte sitt eget prosjekt. Dette resulterte først i 3rd Man, hvor Sjøberg assisterte parallelt med sitt virke i Fra Lippo Lippi. Sorknes ga i 1983 ut kassetten The Bearburger, men er mest kjent for sin tid i Holy Toy.

På tampen av 1981 kom LP-en In Silence, et album som viser Fra Lippo Lippi fra deres mest innadvendte og melankolske side. Sang var innlemmet; engelske tekster, ført i pennen og fremført av Kristoffersen. Joy Division og The Cure var artistnavn anmelderne fikk assosiasjoner til. Det var imidlertid musikkinteresserte i Be-Ne-Lux-landene som kjøpte flest plater.

En av de første spillejobbene fant sted på Club 7 i mai 1982, da de varmet opp for Eyeless In Gaza. På omtrent samme tid slapp de singelen «Now And Forever», en utgivelse som ga hint om en dreining i Fra Lippo Lippis musikk. Inntrykket ble forsterket via 12-tommeren «The Treasure» i 1983, og ytterligere med LP-en Small Mercies. Lydbildet var åpnere og enklere, uttrykket mer melodiøst, med akustisk piano som sentralt instrument. Sist, men ikke minst, hadde Per Øystein Sørensen tatt over mikrofonen.

Fra trio til duo til trio, og på et tidspunkt kvartett, men fra og med 1986 fremsto Fra Lippo Lippi som den duoen de er mest kjent som: Kristoffersen og Sørensen. Før dette ble albumet Songs sluppet, og Virgin var straks på banen: Kontrakt for utgivelse på verdensbasis ble undertegnet og Songs relansert i mai 1986 (remikset og med nye lydpålegg). Fra Lippo Lippi fikk en stor hit i Europa med «Shouldn’t Have To Be Like That»; den solgte for eksempel i 65 000 eksemplarer bare i Frankrike, og albumet kom med på de engelske hitlistene. I Norge nådde den 4. plass på VG-lista.

Virgin satset stort på Fra Lippo Lippi, og sendte dem til Los Angeles og stjerneprodusent Walter Becker (Steely Dan). Studiomusikere av ypperste og dyreste merke ble hyret. Light And Shade ble resultatet, relativt sett en nedtur; glatte vestkyst-arrangementer tok bort mye av Fra Lippo Lippis særpreg, og til tross for et rimelig bra salg var populariteten svekket. Samarbeidet med Virgin opphørte.

Ny platekontrakt var imidlertid aldri noe problem for Fra Lippo Lippi. De valgte det svenske selskapet Record Station, og gikk i studio for å spille inn nytt album etter samme lest som Songs. Mange anmeldere mente at de klarte å komme tilbake på rett spor med The Colour Album, men salgstallene ble ikke de samme. Utover på siste halvdel av 80-tallet ble Fra Lippo Lippi populære i Japan, og på Filippinene var de megastjerner – noe de er den dag i dag.

Etter utgivelsen av livealbumet Crash Of Light i 1990 (opptak fra 1986) og Dreams to år etter, tok Fra Lippo Lippi en lengre pause. Kristoffersen ga ut CD-en Elephant Song (som artisten Elephant Song) i 1993. I 1995 og 2001 fulgte to album under navnet Monolight; det siste av disse på hans egen label, Rune Grammofon – et platemerke som etter hvert har opparbeidet høy kredibilitet innen samtidsmusikk- og elektronikamiljøer. Underlabelen Rune Arkiv gjenutga i 2003 albumene In Silence og Small Mercies på CD, samt en ny Best Of, med endret låtrekkefølge.

Fra Lippo Lippis popularitet på Filippinene vises ved at i 1997 ble albumet The Virgin Years – Greatest Hits utgitt bare der (en rekke andre album har vært skreddersydd for det franske og det japanske markedet), og i 2000 spilte de for 15 000 tilhørere i Manila.

Fra Lippo Lippis foreløpig siste album er en spesiell affære. Mannen som startet det hele er ikke med – Sørensen står for alle låtene, og fremfører dem selv. Likevel regnes dette som en offisiell Fra Lippo Lippi-utgivelse.

I 2009 slapp Sørensen sitt første soloalbum, Våge.