Relaterte biografier

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Ex Lex

Dannet: 1981
Splittet: 1987

Postpunkduo, startet høsten 1981 av Eystein Hopland (gtr, bs, div, født 1965) og Øyvind Aarlid (synth, div, født 1965), fra Lillestrøm. Begge hadde bakgrunn fra lokale korps, i tillegg til det Beatles-inspirerte bandet Sjabre Bjeller (1978-81). Hopland og Aarlid startet først sideprosjektet Styggfaen og Slimfittene som via Apati utviklet seg til Ex Lex. Som Styggfaen og Slimfittene stilte de opp på en kulturmønstring på Lillestrøm kino, med vinkelslipere, oljefat, slegger og baklengsopptak av Stravinskijs “Våroffer”. Det utløste en.. Les mer..

Postpunkduo, startet høsten 1981 av Eystein Hopland (gtr, bs, div, født 1965) og Øyvind Aarlid (synth, div, født 1965), fra Lillestrøm. Begge hadde bakgrunn fra lokale korps, i tillegg til det Beatles-inspirerte bandet Sjabre Bjeller (1978-81). Hopland og Aarlid startet først sideprosjektet Styggfaen og Slimfittene som via Apati utviklet seg til Ex Lex.

Som Styggfaen og Slimfittene stilte de opp på en kulturmønstring på Lillestrøm kino, med vinkelslipere, oljefat, slegger og baklengsopptak av Stravinskijs “Våroffer”. Det utløste en rekke leserinnlegg i lokalavisen, som: ”Hvis disse folkene er mennesker, er jeg flau over å være menneske selv”.

Etter hvert som leserstormen ga seg, fortsatte bandet å helle bensin på bålet, og skrev leserinnlegg mot seg selv under pseudonym.

I desember ’81 spilte de to inn minst én låt sammen under navnet Apati, “Intensjoner”. Denne havnet på samlekassetten Zink Zamler høsten etter. Navnet Ex Lex tok de fra et norsk, samfunnskritisk og satirisk vittighetsblad fra 1919. Det betyr “utenfor loven”, og duoen mente det sto bra til de intensjonene de hadde for musikken sin, i den forstand at de hadde til hensikt å bryte konvensjoner og forestillinger om hva man kunne tillate seg som musikere.

Selv var de inspirert av alt fra rock og postpunk gjennom artister som Einstürtzende Neubauten, Holy Toy, Psycick TV, Tuxedomoon, The Jam, The Cure, Joy Division, Wire og Eyeless In Gaza, til samtidmusikk som Arnold Schønberg, John Cage og Arne Nordheim. Som sine samtidsmusikere var de også opptatt av å tolke omgivelsene sine klangmessig, symbolsk og musikalsk, gjennom trafikkbråk, industristøy og lokomotivlyder.

Ex Lex satte som mål å bruke ulovlige harmonisammensetninger i forhold til det de hadde lært gjennom korps, dirigentkurs og kurs i harmonilære. De spilte inn salmer på pumpeorgel, kjørte det baklengs og jammet oppå innenfor løse rammer. Aarlids fascinasjon var synthesizere, og Hoplands hovedinstrument var bassklarinett, bassgitar og alt annet de kunne lage lyd av, i tillegg til tapes og loops.

Oslodebuten skulle egentlig ha foregått etter at Einstürtzende Neubauten hadde borret opp halve gulvet og kastet fettinnsatte oljefat på publikum på Slurpen i november 1983, men på grunn av den aggressive stemningen som oppsto, valgte duoen å avlyse sin opptreden. Men Holy Toy, som også spilte denne kvelden, hadde allerede lagt sin elsk på bandet, og fortsatte å inviterte dem som oppvarmere. På Club 7 sprengte de endog PA-en med sine baklengsopptak før Holy Toy gikk på scenen.

I mai 1984 ga de ut kassetten Brumaire/Frimaire på eget selskap, før den måneden etter ble nyutgitt på Likvidér. Musikken var roligere enn det de hadde framført live, og vanskeligere å sette ord på. Likevel bar kassetten bud om seriøse unge menn med et meget bevisst forhold til klang og rytmiske strukturer.

”Udefinerbart” og ”stemningsfullt” ble den beskrevet som i fanzina Golyden. I Nye Takter ble de beskrevet som en duo med klare musikalske idéer og ”et utfordrende lyd-prosjekt som ikke etterlater noen tvil om at Ex Lex virkelig har noe å fare med”.

Fra høsten 1984 og fram til slutten av mai året etter var Aarlid pålagt førstegangstjeneste, og bare innvilgede permisjoner fra befalsledelsen ga duoen anledning til å holde konserter. Likevel jobbet de i denne perioden med nye låter for et nytt kassettalbum, og trakk inn Aslak Nygren (vox, født 1962, som duoen hadde spilt sammen med i Aslak & Skogvokterne) og Steinar Buholm (trm, født 1958). Nå nærmet lydbildet seg konvensjonelle låtstrukturer og dyster synthpop. En av låtene, “Passion Pain”, kom senere ut på samlekassett.

Ex Lex holdt sporadiske konserter fram til våren 1987, da duoen fusjonerte med Arvid Skancke Knutsen (ex-White Lord Jesus), og dro i tillegg inn Inge Skrede på trommer. Som et relativt løst prosjekt spilte disse også kun enkelte konserter, men er dokumentert på samlealbumene Nova Norvegia og Ur-Rauten fra begynnelsen av 90-tallet.

I januar 1988 var Hopland med på å starte Sister Rain med Nygren, og senere kom også Buholm med. Samtidig jobbet Hopland seg opp som lydmikser og produsent, og har i etterkant et utall produksjoner bak seg. I desember 2000 ga han ut soloalbumet Rhythms Of Life And Death under navnet Stone-O-Saurus. Aarlid ble på slutten av 80-tallet involvert i housebølgen, og etablerte seg på 90-tallet som DJ Geronimo.

Medlemmer

Eystein Hopland Gitar, bass, diverse
Øyvind Aarlid Synth, diverse