Relaterte biografier

Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Don Juan Dracula

Dannet: 1999
Også kjent som: DJD

Firemannsband fra Åsgårdstrand/Oslo som spiller uptempo elektronisk synthrock ved hjelp av skranglete gamle synther og ditto rytmebokser. DJD begynte som lofi casiopop, men har utviklet lydbildet sitt for hver plate. Det som alltid er det samme, uavhengig utviklingen, er de fengende låtene. Bandet har eksistert siden høsten 1999, da Henrik Lysell satte i gang med å skrive låter. Bandet består i dag av Lysell (vokal, gitar), Henning Krane (synthesizer, keyboards), Ola Eriksen (bass) og Thomas Lute (trommer). Henrik Lysell er oppvokst.. Les mer..

Firemannsband fra Åsgårdstrand/Oslo som spiller uptempo elektronisk synthrock ved hjelp av skranglete gamle synther og ditto rytmebokser. DJD begynte som lofi casiopop, men har utviklet lydbildet sitt for hver plate. Det som alltid er det samme, uavhengig utviklingen, er de fengende låtene. Bandet har eksistert siden høsten 1999, da Henrik Lysell satte i gang med å skrive låter. Bandet består i dag av Lysell (vokal, gitar), Henning Krane (synthesizer, keyboards), Ola Eriksen (bass) og Thomas Lute (trommer).

Henrik Lysell er oppvokst i Åsgårdstrand, og skrev sine første sanger ved hjelp av en casiosynth fra 1981. Don Juan Dracula var i utgangspunktet Lysells soloprosjekt, men ganske snart fikk han med seg sin barndomskompis Henning Krane på laget, også han fra Åsgårdstrand. Krane fikk oppgaven å traktere casiosynthen. Etter kort tid som duo, ekspanderte Don Juan Dracula med nok en bardomsvenn: Ola Eriksen ble bassist (selv om han aldri hadde spilt før). Fra 1999 bodde hele bandet i Oslo på grunn av studier og jobb. I denne perioden var det også en god del festing, og det var i en slik sammenheng bandet tilfeldigvis snublet over trommis Thomas Lute på Elvis Pub. Han ble innviet i DJD uten at resten av bandet hadde hørt et eneste trommeslag, og kvartetten var komplett. Alle i bandet bortsett fra trommis Lute (som er fra Tønsberg) er fra Åsgårdstrand, så DJD kaller seg et åsgårdstrandsband.

DJDs musikk er påvirket av musikken bandmedlemmene hørte på og elsket i oppveksten på 80-tallet. De lar seg influere av alt de liker, og nevner OMD, Pet Shop Boys, Depeche Mode, Devo, Duran Duran, A-HA, Soft Cell, Erasure, The Cure, Human League, The Faint, VHS or Beta, Visage, Ultravox, Freezepop, Every Move A Picture, Peaches, Fischerspooner, Ladytron, Gary Numan, Miss Kittin, Stereo Total, Chicks On Speed og Jeans Team som viktige inspirasjonskilder. Musikken deres har også blitt sammenlignet med Kraftwerk. Visuelt kjennetegnes Don Juan Dracula av humoristiske koreograferte dansenumre, og ikke minst deres faste sceneantrekk: Hvite dresser.

Da de startet, var Lysells gamle Casiotone MT-800 og en Casio SA-10 alt de hadde å hjelpe seg med. Disse keyboardene utgjorde basisen for den første EP-en og konsertene de første par årene. Den aller første DJD-konserten ble spilt på SlagenDagen i Tønsberg sommeren 1999. I 2002 spilte vokalist og låtskriver Henrik Lysell, med hjelp fra keyboardist Krane, inn EP-en Perfect Girl.

Innspillinga av Perfect Girl ble gjort på Lysells soverom, og ble i pressen beskrevet som en dose sprø pop ispedd sterke humorelementer. I 2003 laget de en ny EP, denne gangen titulert Happy Boy. Den ble kalt både sexy, sensuell og sjarmerende naiv. Perfect Girl ble trykket i 1000 eksemplarer, Happy Boy i 2000, og alle er for lengst utsolgt.

Starten på Don Juan Draculas karriere var ikke bare problemfri. Et innbrudd i øvingslokalet gjorde at bandet mistet haugevis av utstyr, og en brann tok knekken på trommesettet og sanganlegget. Nytt øvingslokale på Ringnes-bygget våren 2003 ga derimot gruppa nytt håp.

2004 ble preget av mye livespilling, en god dose øving og skriving av låter.

I 2005 laget Don Juan Dracula nok en EP, Take Me Home, før det endelig var klart for debutalbumet Young Debutantes II samme år. Utgivelsen, som ble produsert av Alex Møklebust (Seigmen, Zeromancer), ble godt mottatt, og hiten ”Take Me Home” gjorde bandet kjent nasjonalt. DJD fikk veldig mye oppmerksomhet for denne skiva, og først og fremst var det ”Take Me Home” som ble spilt. Bandet følte de tok et godt steg opp fra Oslo-undergrunnen, og de fikk mer respons fra hele Norge og utlandet. Videoen til ”Take Me Home” ble også spilt mye på diverse musikkanaler i inn- og utland. Dette var en svært god periode for bandet, og de gjorde ifølge seg selv ”ekstremt mange fete konserter” dette året.

Don Juan Dracula ble først og fremst kjent gjennom sine eksplosive liveopptredener, men da eksplosiviteten også spredte seg inn i bandet og endte med krangling og interne stridigheter, satte dette etter hvert en stopper for framgangen. Gnisningene oppsto på slutten av 2005, etter plateslipp og mange konserter. Det tar på å leve tett på hverandre over lange perioder, og bandet gikk rett og slett på en relasjonell smell. Mange småting ble blåst ut av proporsjoner, og de så ikke helt hvordan de skulle kunne fortsette. I november 2005 sto de på scenen på Rockefeller i Oslo som oppvarming for The Ark. Dette kunne ha ført til et større gjennombrudd, men da bandet gikk av scenen den kvelden, snakket de ikke sammen. De gode vennene fra Åsgårdstrand hadde endt opp som bitre fiender. Instrumentene ble lagt vekk, og bandet var dødt.

Omtrent samtidig hadde australske Shane Chisholm blitt fan av bandets låter gjennom MySpace, og som den musikkelskeren han var, tok han kontakt med DJD i januar 2006. Da hadde det gått omtrent to måneder uten at bandmedlemmene hadde snakket sammen i det hele tatt. Da Chisholm tok kontakt, tok bassist Ola Eriksen en runde med alle gutta og forhørte seg om interessen for å begynne en prosess der man kunne prate om gjenforening. De kom igjen på talefot, og fortsatte å snakke mye med Chisholm på telefon, før han bestemte seg for å reise til Norge for å møte bandet personlig. I februar 2006 satte han seg på flyet fra Melbourne til Oslo for å overtale bandet til å finne fram de hvite dressene igjen. Etter hans ankomst fulgte en uke med særdeles gode møter, ikke bare med tanke på bandets relasjon til Chisholm, men også ved at gutta fikk satt seg ned og snakket ut om tidligere uenigheter og umuligheter.

Da uka var omme, var Don Juan Dracula igjen et levende band – og de hadde en australsk manager. Shane Chisholm er en hardtarbeidende musikkelsker som har drevet med mye forskjellig innenfor musikk. Han har også hatt andre artister enn DJD i stallen sin. I tillegg er han med på å lage et radioshow kalt Rock’n’roll geek show i USA. Han har dessuten jobbet med booking av store artister i Australia og Asia i mange år.

26. august 2006 spilte DJD på Studentersamfundet i Vestfold, før turen gikk til Kina. Den 7. september spilte de på StarLive Club, og to dager etter inntok de scenen på Beijing Pop Festival, sammen med store navn som Placebo og Supergrass. Dette var den mest minneverdige konserten DJD så langt har gjort – de beskriver den som veldig spesiell og uhyre morsom. Deretter gikk turen til USA og New York. 3. november gjorde de en showcase på Pianos med 120 Days og Low Frequency in Stereo, og dagen etter: CMJ showcase på Makor. Alle disse spillejobbene var det Chisholm som fikset, med det mål å presentere DJD for sitt kontaktnett i bransjen.

Bandet måtte til slutt takke nei til festivaler og oppvarmingsjobber for å konsentrere seg om å spille inn ny plate. De ønsket å produsere selv, men trengte en co-produsent og mikser. Manager Chisholm ba bandet sette opp en ønskeliste, og førstevalget falt på topprodusentene Stephen Hague (New Order, Pet Shop Boys) og Ed Buller (Suede, Pulp). Enden på visa var at begge ble med på å mikse den nye plata. Etter å ha flyttet rundt i forskjellige studioer høsten og vinteren 2007/2008, flyttet Don Juan Dracula til slutt sitt eget studio til Åsgårdstrand i Vestfold for å spille inn New Sensation. Plata var klar for markedet 23. juni 2008, men denne gangen ventet mer lunkne kritikker i pressen.

Etter mye studioarbeid var bandet svært sugent på konserter og sceneopptredener igjen sommeren 2008, og da de inntok Hovefestivalen 27. juni 2008 var det deres første konsert på norsk jord siden 2005. Dette ble ett av flere høydepunkter for bandet denne sommeren. Å spille på John Dee under Øyafestivalen var også en stor opptur. Det var 100 meter lang kø på utsiden av folk som ikke kom inn, det ble stinn brakke, og DJD leverte en meget bra konsert. Ellers er Øre Nese Hals-festivalen et deilig minne for bandet fra denne sommeren.

Singlene fra New Sensation var ”Shotgun” og ”New Sensation”. De norske motedesignerne Arne & Carlos laget i forbindelse med sin vår- og sommerkolleksjon i 2008 både film og nettside, og DJD ble håndplukket til å sette musikk til begge deler. Musikken er en tilpasset instrumentalversjon av ”The Night”, et av sporene på New Sensation.

Young Debutantes II ble sluppet i Australia i 2008. Dette har resultert i at ”Take Me Home” har blitt playlistet på rundt 30 kanaler der, og videoen har begynt å rulle på diverse musikkprogrammer. DJD gjorde høsten 2008 mange intervjuer, og lå an til spilling i Australia. Samtidig jobbet de med ny skive i Norge og andre land.

Don Juan Dracula er tilknyttet Switch Off Records/DJD Music.


Trivia:
Henning Krane liker å samle på gamle keyboards, synther og duppeditter som lager rare lyder. Han er påvirket mye av Vince Clarke (Depeche Mode, Yazoo), Casio og OMD med deres enkle monofoniske måte å spille og komponere på.

Navnet Don Juan Dracula har en offisiell og en uoffisiell forklaring. Den offisielle er kontraster og gentlemen.

DJDs mål er å ha det gøy med musikk og være kreative. De er laget slik at dette er noe de bare må drive med.

Henrik Lysell har sideprosjektet Francesco Dellamorte, der han viser en mer rolig singer-songwriter-side av seg selv.

Alle bandmedlemmene har spilt i forskjellige band og prosjekter før de begynte å satse alt på DJD, men de har dårlig med musikalsk opplæring utenom selvlæring. Eksempler på orkestre de har deltatt i er Sunster Realm, Eastwood, French Kissers, So, Zombie Flesh Eaters, Evovlo, Wagle, Hillfarmbeach, Onkel Ponkel.

Medlemmer

Henning Krane Synth, keyboards
Henrik Lysell Gitar, vokal
Ola Eriksen Bass
Thomas Lute Trommer