Bandet startet i Trondheim i 1995 som Coloured Moods av Martin Smidt (trommer), med Kristin Asbjørnsen (vokal), Carl Haakon Waadeland, Jostein Ansnes og Bjørn Ole Solberg.

Kristin Asbjørnsen har bakgrunn fra vokalgruppen Kvitretten og den audiovisuelle gruppen Krøyt.

Gruppen henter elementer fra afrikansk musikk, hovedsakelig Smidts bearbeiding av musikk fra Ghana. Den selvtitulerte debutplaten kom i 1998, med Kristin Asbjørnsens tekster. Høsten 2000 skiftet bandet navn til Dadafon og ga ut platen And I Can't Stand Still. Også på denne platen finner vi sterk afrikansk inspirasjon.

På neste utgivelse, EP-en Release Me, er cellisten Øyvind Engen med, og her er alt låtmaterialet komponert av Kristin Asbjørnsen og Jostein Ansnes. Noe tekstmateriale er hentet fra poetene Elisabeth Barrett Browning, Christina Rossetti og Walt Whitman, og disse poetene dukker også opp på senere utgivelser.

Visitor (2002) fikk en fantastisk mottakelse, og ble nominert til Spellemannpris i popklassen og vant Alarmpris i jazzklassen. Denne genreblandingen er symptomatisk for bandets musikk; her høres elementer fra world-musikk og fra jazz, og låtene er ofte basert på enkle, melodiske strukturer som kjennetegner popmusikken. Bassist Eirik Øien spilte på platen og ble med i bandet, mens perkusjonistene/trommeslagerne Waadeland og Smidt sa takk for seg og ble erstattet av Kenneth Kapstad.

I kjølvannet av suksessen med Visitor, ble det mye spilling både i inn- og utland. I selvbygget studio i Trondheim spilte de inn singelen «And So We Have To Say Goodbye», og startet samarbeid med Universal Music.

CD-en Harbour kom ut våren 2004. Dadafon er et særpreget band, både vokalt, musikalsk og på scenen, med Kristin Asbjørnsen som et spennende midtpunkt.