Gjør endringer

Bern Balders

Også kjent som: Vi Nyler
Fra: Trondheim

Enmanns synthprosjekt fra Trøndelag. Bern Balders var et pseudonym for en musiker som har ivaretatt sin anonymitet siden tidlig 80-tall. Midt på 70-tallet studerte han under samtidskomponisten Olav Anton Thommesen, og fra 1977 til 1979 studerte han sonologi i Nederland, hvor han brukte digital sampling så tidlig som i 1978. Den opprinnelige planen var å komponere seriøs, elektronisk samtidsmusikk, men han var også interessert i eksperimentell rockemusikk, for eksempel grupper som Van der Graaf Generator, King Crimson og Henry.. Les mer..

Enmanns synthprosjekt fra Trøndelag. Bern Balders var et pseudonym for en musiker som har ivaretatt sin anonymitet siden tidlig 80-tall.

Midt på 70-tallet studerte han under samtidskomponisten Olav Anton Thommesen, og fra 1977 til 1979 studerte han sonologi i Nederland, hvor han brukte digital sampling så tidlig som i 1978. Den opprinnelige planen var å komponere seriøs, elektronisk samtidsmusikk, men han var også interessert i eksperimentell rockemusikk, for eksempel grupper som Van der Graaf Generator, King Crimson og Henry Cow. Og da new wave-musikken kom, ble han fan av XTC og PIL.

Postpunken gjorde det mulig å kombinere interessen for eksperimentell rock med interessen for elektronisk musikk, noe Balders gjorde på sin singel The Alter-Ego Effect/My Spy-Event som ble innspilt på sensommeren i 1981. Singelen er et rent soloprosjekt med Balders som håndterer all programmering og live-perkusjon, flere vokalpålegg, synther, og piano på A-siden. Balders var også tekniker og produsent og utga singelen på sitt eget DoReMix Records.

Begge tekstene handler om ego-oppløsning og et ønske om å forsvinne eller å bli en annen: «To find a clue to get rid of 'old Me'». Tekstene er impresjonistiske og beskriver situasjonen i abstrakte termer, så å gi et handlingsreferat ville være å skyte litt til siden for målet, men i begge låtene blir jeg-personen til sist trukket tilbake til den virkeligheten han forsøkte å unnslippe: «That's how it went/ My spy-event/ In secret service/ I hit the big miss». Begge tekstene er trykket på bakcoveret.

Kombinasjonen av gammelt og nytt synth-utstyr, samt de mange påleggene, førte til at innspillingen hadde en del sus. Masteringstudioet, som var det samme studioet som skar metallplatene for alle ABBAs plater, fikk derfor beskjed om å filtrere bort støy. Dette gjorde studioet simpelthen ved å filtrere bort all diskant.

«My Alter-Ego Effect» var egentlig en opptempolåt med intrikate arpeggioer, korharmonier og et rytmeprogram så komplekst at det kan regnes som en forløper til trance. Men hvis singelen spilles på et normalt anlegg, hører man stort sett bare en dronende synth-bass, litt vokal, basstromme og en elektronisk cymbal. Med moderne digital equalizing er det ikke så vanskelig å redusere bassen og få alle de andre elementene til å tre klart frem av mixen, men slikt utstyr eksisterte ikke i 1982.

Singelen ble presset i 2000 eksemplarer, og en del av opplaget ble overtatt av distributøren MAI. Balders ønsket å selge singelen for fem kroner stykket, forutsatt at butikkene ikke tok mer enn ti kroner stykket, men verken forhandlerne eller MAI var interessert i det.

På en xeroxet vedleggslapp datert 1.5.82 ble situasjonen forklart av «administrerende irritør Vi Nyler for Doremix» (et annet pseudonym for Balders): «Bern Balders er ikke fornøyd med denne singelen! Rent produksjonsmessig pga. egne feil, men like meget pga. manglende innspillingsutstyr og dårlig pressing i Stockholm», og dessuten «den vinglete karakter teksten & sangen» fikk. Vi Nyler ønsker å «minske underskuddet så langt mulig, og tilbyr singler for fem kroner stykket ved kjøp av minst nitten». På en annen liten lapp sto det at «Front-cover-trykket av navnet Bern Balders i demo kladdskrift i stedet for 'gotisk lubalin', er en kjempetabbe fra trykkeriets side!!!!!!!!!»

Singelen ble minimalt omtalt i pressen, men fikk meget god kritikk i postpunkfanzina Zink, der den ble beskrevet som «deilig garasje-elektronikk». Balders var jo heller ikke tilgjengelig for intervju eller fotografering. Distributøren gikk konkurs, og hundrevis av singler gikk inn i konkursboet, så denne singelen er en av de aller sjeldneste, dyreste og mest ettertraktede norske platene på det internasjonale samlermarkedet.

Balders sendte også en uutgitt låt til redaksjonen i postpunkfanzina Zink, da denne samlet inn materiale til samlekassetten Zink Zamler. Låta kom dessverre fram for sent, bare en dag eller to etter at samleren var mastret. Kassetten ble trykket i 500 eksemplarer, hypet i deler av pressen og utsolgt i løpet av en drøy uke, og man behøver ikke spekulere stort for å se at Balders ville ha nytt godt av å få markedsført navnet sitt på denne tapen.

Balders var venn av André Lister og de andre i Det Elektriske Kjøkken, og ble keyboardist i en sen utgave av bandet etter at solokarrieren begynte å gå dårlig. Et par låter er med på Det Elektriske Kjøkkens retrospektive kassett 79-82 (utgitt på kassettselskapet Likvidér).

I 1984 spilte Balders inn en ny solo-demo som han sendte til utenlandske plateselskaper, men det kom ingen plateutgivelser ut av det, og Balders trakk seg ut av musikkbransjen. Han har senere tatt oppdrag som lydtekniker, særlig med å ta gjøre opptak på konserter, og han har også jobbet som billedkunstner.