Gjør endringer

Bergeners

Dannet: 1976
Splittet: 1986
Fra: Bergen

Visegruppe fra Bergen. Dannet i 1976 av Fred Ove Reksten (vokal, gitar, fløyte) og Alfred Kjerpeseth (vokal, fløyte, banjo), begge fra Spoilband. Besetningen varierte det første året med mange assosierte medlemmer innom, blant dem Ellinor Bratås, Halstein Gåsemyr og Kjell Lund Madsen. Etter den første LP-en ble Bergeners etablert som en trio med Reksten, Kjerpeseth og Randi Bjørnstad (vokal), dog fremdeles med enkelte medhjelpere i studio. Musikalsk var gruppen inspirert av irske Dubliners (derav navnet Bergeners) og mye av materialet.. Les mer..

Visegruppe fra Bergen. Dannet i 1976 av Fred Ove Reksten (vokal, gitar, fløyte) og Alfred Kjerpeseth (vokal, fløyte, banjo), begge fra Spoilband. Besetningen varierte det første året med mange assosierte medlemmer innom, blant dem Ellinor Bratås, Halstein Gåsemyr og Kjell Lund Madsen. Etter den første LP-en ble Bergeners etablert som en trio med Reksten, Kjerpeseth og Randi Bjørnstad (vokal), dog fremdeles med enkelte medhjelpere i studio. Musikalsk var gruppen inspirert av irske Dubliners (derav navnet Bergeners) og mye av materialet var irske og britiske folkemelodier med norske tekster fremført på bergensk.

Tilhørigheten til de britiske øyer ble tydelig tilkjennegjort på debutplaten Alltid no’ godt fra Bergeners (1976) (hvor tittelen var en omskriving av slagordet til sjokoladefabrikanten Bergene). På omslaget var Reksten og Kjerpeseth avbildet i Fjellveien i Bergen med kilt og sekkepipe, og åpningskuttet «Jenter fra Bergen» var en oversettelse av «Liverpool Lou». Den nye versjonen ble en nasjonalsang i Bergen på linje med «Heia Brann» av Ove Thue. Platen inneholdt også flere andre tradisjonelle viser, i tillegg til bl.a. tonesettinger av dikt av Jakob Sande.

Bergeners fikk sitt gjennombrudd i 1977 med samlingen Frekk å tidi, en plate som sørget for at en ny generasjon ble kjent med gamle bergensviser. Sangene ble fremført med stolthet og respekt for materialet, samtidig som en smårampete folkelighet gjenspeilet gruppens ønske om å fremstå som moderne kjuagutter og småtøser, og dette appellerte til både unge og gamle.

I 1978 startet Bergeners sitt eget plateselskap, Spoil Records. Første utgivelse var 5000 Bergeners, hvor gruppen fikk hjelp av Ivar Medaas og Ronnie Drew fra Dubliners. Flere av sangene hadde et mer politisk budskap; «Sky Is The Limit» var tilegnet befolkningen i Nagasaki og Hiroshima, «Early Morning» til befolkningen i Nord-Irland, og «På stengrunn» var en tonesetting av diktet til Rudolf Nilsen. Samtidig hadde platen masser av humor, folklore og bergensk patriotisme.

Året etter kom den første samlingen i en planlagt plateserie med erotiske folkeviser fra hele landet. Den optimistisk titulerte Vol.1 ble innspilt i Spoil Studio, installert i en blokkleilighet på Mannsverk utenfor Bergen sentrum. Medmusikere var Egil Våge, Ole Lude Stendal og Geir Flatebø, og platen ble utgitt uten gruppenavn. Det ble med den ene samlingen av erotiske folkeviser. Hakk i hæl laget Bergeners i stedet en oppfølger til Frekk å tidi, kalt Like frekk å tidi (1979). Også denne ble spilt inn i gruppens hjemmestudio med musikalsk hjelp fra Våge, Stendal og Flatebø.

Bergeners ble oppløst da Reksten emigrerte til Irland. Han fortsatte som pendlende trubadur og folklorist, og brukte mye av 90-tallet på å grave frem glemte og ukjente bergensviser. Mange av disse ble presentert i radioserier i NRK. Han ga også ut to samleplater med Bergeners; den ene på LP i 1986, den andre på CD ti år senere. Reksten flyttet tilbake til i Bergen i 1999.