Relaterte biografier

Gjør endringer

Autentisk Film

Dannet: juli 1982
Splittet: 1986
Også kjent som: Autistisk Teater
Fra: Bergen / Oslo

Eksperimentell og industriell postpunkduo, startet i juli 1982 i Bergen av tvillingsøstrene Anne Grete og Åshild Kolås (født i Ålesund i 1961). Begge benyttet forskjellige melodiske, rytmiske og ambiente instrumenter, i tillegg til analoge samples. Søstrene kom fra bergenske fanzinekretser, der Anne Grete hadde gitt ut Anza #1-4 (11/81- 6/82), den siste som dobbeltnummer med Åshilds Svada #1, og Utgang. Tvillingparet opplevde at omverdenen så på dem som to like dukker spydd ut av samme fabrikksamlebånd. I stedet for å motbevise.. Les mer..

Eksperimentell og industriell postpunkduo, startet i juli 1982 i Bergen av tvillingsøstrene Anne Grete og Åshild Kolås (født i Ålesund i 1961). Begge benyttet forskjellige melodiske, rytmiske og ambiente instrumenter, i tillegg til analoge samples. Søstrene kom fra bergenske fanzinekretser, der Anne Grete hadde gitt ut Anza #1-4 (11/81- 6/82), den siste som dobbeltnummer med Åshilds Svada #1, og Utgang.

Tvillingparet opplevde at omverdenen så på dem som to like dukker spydd ut av samme fabrikksamlebånd. I stedet for å motbevise det og spille seg ut som to individer, rendyrket de dette fremmedgjorte projiserte imaget og overførte det til musikk og lydkulisser som kald, eksistensialistisk ekspresjonisme. Uttrykket var samtidig ment å være en kunstnerisk kommentar til det de oppfattet som et samfunn i forfall, der den vestlige sivilisasjonens undergang var eneste utvei og logiske konsekvens.

Autentisk Film ville gjennom musikken fortolke omverdenen, eller kjøre den gjennom prismer slik at verden kunne avsløres. Hvis verdenen fortonte seg som «kald og eksistensialistisk», ble musikken deretter. Å være autentisk ble å uttrykke seg ærlig om alt man så rundt seg, uansett om det passet inn i rammene for «virkeligheten slik den burde være».

Deres første utgivelse, kassetten Svart/Hvitt, kom på nyåret i 1983, og ble anmeldt i den britiske musikkavisen Sounds («From slow repetitive dirges to drum laden screamers»). Innholdet var preget av pulserende, seige strukturer, repetativt og tidvis sterkt angstnevrotisk. Ofte krydret med analoge samples som brøt jevnheten opp i lydmasser man kunne forbinde med meta-psykotiske tvangsforestillinger, avløst av monotone resitasjoner som ga assosiasjoner til såvel djevelutdrivelser som vektløse, diktatoriske skrekkvisjoner.

Live var Autentisk Film etter eget utsagn «bråkete og improvisert», med synth, trommesynth og tapes. Musikalske inspirasjonskilder var Throbbing Gristle, Virgin Prunes, Einstürzende Neubauten, The Residents og Laurie Anderson, i tillegg til filmmusikk og ikke-musikalske opptak som luktet av fundamentalisme og totalitære strømninger.

Autentisk Film regnes blant det mest kreative og banebrytende som kom ut av den norske kassettbølgen på første halvdel av 1980-tallet. Med et minimalt harmonisk uttrykk bidro duoen til å pushe grensene med sine industrielle musikalske framstøt innen norsk postpunk.

Duoen produserte også én dialogløs kortfilm, Øyevitnet, hvor de selv sto for soundtracket. Filmen ble vist på utvalgte filmklubber, men kom aldri for salg.

Etter hvert bosatt i Oslo, nærmet duoen seg konvensjonell musikk. På sitt andre kassettalbum, Kutt, som forelå i februar 1984, framsto de mer strukturert rytmisk, såvel som harmonisk og melodisk. Fremdeles dominerte skjebnetunge undertoner, men produksjonsmessig hevet innholdet seg opp på et høyere kommunikativt nivå, og albumet inneholdt også deres mest kjente låt, «Svarte Fugler».

Våren 1984 var Kolås-søstrene med å danne bandet White Lord Jesus med Thomas Robsahm (ex Brød og Sirkus) og Arvid Skancke Knutsen (ex Dynamo Forte). Her spilte Anne Grete trommer, mens Åshild trakterte bassynth. Jentene sluttet imidlertid før bandet debuterte, men rakk å lage to låter for kvartetten, «Pixiedust» og «Glitterrock», sistnevnte sammen med Robsahm og Knutsen. Anne Grete var også innom Ym:stammen (vokal, perkusjon, fløyte) mai-juni 1984, og fremførte Autentisk Film-låta «Svarte Fugler» under deres første konserter.

Under navnet Autistisk Teater holdt Kolås-søstrene tre forestillinger i Trafo-bygget på Tøyen i Oslo i januar 1984. Her fikk de bistand av Trine Wraamann. Performancene inkluderte film, dikt, pantomime og tapes. Trioen holdt ytterligere én forestilling under dette navnet på The Wall i Oslo i april. Mot slutten av samme år ble også Autentisk Film utvidet til trio ved å innlemme Unni Christensen. Dette resulterte i en konsert på Hennie Onstad-senteret på Høvikodden i desember.

I august 1985 ble de invitert til Moderna Museet i Stockholms festival for Unge Nordiske Kunstnere. Her opptrådte de i Karl Johan Kyrkan, uten Christensen, men igjen med Wraamann. Dette skulle bli deres siste offentlige forestilling. I 1986 ble Autentisk Film oppløst.

Åshild Kolås produserte en film med Lise Hovik i 1987/1988. Opprinnelig på Super 8-format, men senere redigert til Beta på medialinjen i Volda. Tittelen var Spinn, og filmen inneholdt soundtrack av Buffy Saint-Marie. Åshild var senere på 80-tallet innom bladet Banzai som skribent.

Anne Grete Kolås var i etterkant av Autentisk Film sentral i dyrevernsorganisasjonen Anti-Viviseksjonen, som blant annet ga ut samlekassetten Animal Aid (8/86).

Autentisk Films «Svarte Fugler» ble covret og utgitt på Ym:stammens kassett I Vi-Landet (LIKV 4021, 11/84), og senere i ny, elektrisk versjon på Blitz Hits ('89) og som bonuslåt på nyutgivelsen av Ym:stammens debutalbum på CD, Dvergmål (Tatra TAT 011, 1/93). «Svarte Fugler» ble våren 2003 covret av bergensbandet Hov (med medlemmer fra Enslaved og Ym:stammen) under to konserter på Garage og Studentkvarteret.

Medlemmer

Anne Grete Kolås Melodiske, rytmiske og ambiente instrumenter, analoge samples
Åshild Kolås Melodiske, rytmiske og ambiente instrumenter, analoge samples
Trine Wraamann (1984, på Autentisk Teater-prosjektet, 1985)
Unni Christensen (1984 - 1985)

Utgivelser (singel/EP)

Autentisk Film
Polaroid
1983

Medvirker på

Diverse Artister
Sprø Musikk Festivalen 83/84
1985
Diverse artister
Qu'est-ce qu'il y a?
1983