Vokalist, gitarist og låtskriver, f. 22.6.1957 i Oslo, oppvokst i Haugesund og på Lillestrøm. Som 20-årig psykologistudent kom hun i 1978 med i den radikale folkrockgruppen Veslefrikk. Gruppen ga ut fire plater, før de ga seg i 1982. I mars året etter hadde Anne Grete Preus og Per Vestaby satt i gang et nytt bandprosjekt ved navn Can Can, en gruppe som holdt det gående til 1987. Året før Can Can gikk i oppløsning sto Anne Grete Preus alene på scenen i Centralteatrets oppsetning av Til lykke med dagen av Jens Bjørneboe, der hun spilte hovedrollen. Stykket ga henne inspirasjon til sin første soloplate Fullmåne (1988), hvor hun ga sine personlige tolkninger av Jens Bjørneboes tekster.

Kritikerne mente hun lykkes i forsøket på å fange Bjørneboes opprørstrang og ungdomsappell, og platen la et solid grunnlag for Anne Grete Preus’ videre karriere. Med album som Lav sol! Høy himmel! (1989) og Og høsten kommer tidsnok (1991) bygde hun seg opp et stadig større publikum, som satte stor pris på den dype stemmen og de ærlige og metaforiske tekstene. Med unntak av én Can Can-plate har Anne Grete Preus sunget kun på norsk. Men om hun er aldri så personlig i sine sangtekster, er hun likevel en av de mest private artistene her i landet, og hun stiller ikke opp for media i utide.

Karrieren nådde et foreløpig høydepunkt med platen Millimeter i 1994. Den ble mottatt med panegyriske anmeldelser, og hun kunne ta imot Spellemannpriser for beste album, beste kvinnelig artist og beste låt. Med ett fikk hun status som landets udiskutable rockedronning.

Siden kjempesuksessen i 1994 har hun konsolidert sin stilling som en av de fremste kvinner innen norsk rock. I 2012 var hun med i programserien Hver gang vi møtes på TV2, som ble en stor seersuksess. Hun fikk Spellemanns Hederspris for 2013, og har ellers mottatt Norsk Artistforbunds Ærespris (2007), Prøysenprisen (2007), Edvard-prisen (2008), Skjæraasenprisen (2010) og Gammlengs veteranpris (2013).

Anne Grete Preus har gjort mye annet enn å bare spille inn plater. På 80-tallet var hun programleder for NRKs rockemagasin Zting. Hun har gitt stemme til Ursula, havheksen i den norske versjonen av Disney-filmen Den lille havfruen, hun har skrevet musikken til Bergljot Hobæk Haffs Skammen og Henrik Ibsens Fruen fra havet på Nationaltheatret, og hun har laget musikk til filmene Hotel St. Pauli, At dere tør, Svarte fugler, Salige er de som tørster og Snart 17, og dessuten til tv-serien Blind gudinne. Preus har også samarbeidet med Vertavo-kvartetten, hun har laget et promovideo for Norges Røde kors, og hun var med på utgivelsen Venn (2005) til støtte for flomofrene i Aceh-provinsen i Indonesia, for samme organisasjon.

På 2000-tallet har hun gitt ut følgende album: Alfabet (WEA Records, 2001), Når dagen roper (Warner Music Norway, 2004), Om igjen for første gang (Warner Music Norway, 2007), Nesten alene (Warner Music Norway, 2009) og
Et sted å feste blikket (Warner Music Norway, 2013). Den siste gikk inn på 2. plass på VG-lista, noe som var hennes høyeste plassering siden Vrimmel i 1997. I 2012 kom også En røff guide til Anne Grete Preus, som kun ble utgitt digitalt.

I 2013 var Anne Grete Preus en av tre artister som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame – en æresbevisning som hedrer personer og band med særlig stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse.