Elverum: Gjør det sjøl på Reiten

De indre østlandsområdene som Elverum var preget av svensktopp og dansebandkultur. I lys av dette kan det framstå nesten uvirkelig at artister som Mungo Jerry, The Pretty Things, Popol Ace og Exeption alle fant veien inn til grensetraktene mot Finnskogen på midten av 70-tallet. Elverum hadde lærerskole, som trakk nytt blod til bygda. Lærerskolestudentene arrangerte blues- og rockkonserter på Elvarheim restaurant. Dit kom Memphis Blues Band, Veslefrikk og Peps Persson på slutten av 70-tallet. Jevnlig arrangerte de også konserter på Hotell Central, Kjellern på Oscar eller utendørs park-konserter på sommerstid.

Lokalt sett var dansebandet Happy Palmstrøm Band en av de gruppene som markerte seg sterkest. Sammen med Rena-bandet Explotion, som eide eget lysanlegg, spilte de til dans på skolens fester og ungdomsarrangementer. Dette markedet forsøkte Elverum-bandet Backlash seg også på da de startet opp høsten 1977, med Jens Petter Madsbu og Kent Maurstad på gitarer, Baard Slagsvold bak trommene, og Ketil Engeland som overtok bassen fra Knut Hellwege. Men gutta ble etter etter hvert lei av å spille cover-låter for fjortiser, de ville bli tatt seiøst og følte at blues og boogie-woogie var både viktigere og riktigere for dem. Dessuten begynte de å skrive egne låter.

Jens Petter Madsbu, Backlash:

Vi hadde versjoner av «Black Magic Woman» som varte i en halv time, og spilte «Key To The Highway» like lenge. De som hørte på synes det var dritkjedelig, men det var viktig for oss å gå fra et potensielt danseband til et seriøst rockeband. Overgangen fra Backlash til Appelsin Juice Studentz ble en modningsprosess.

Inspirert av miljøet rundt bluesklubben Veliocipeden på Hotell Central, gled Appelsin Juice Studentz over mot 12-taktere og bluesrock. Likevel foregikk spillejobbene i begynnelsen stort sett på Elverum Fritidssenter i løpet av 1979 og Parkrock på sommeren. Samtidig hadde Jens og Baard begynt å høre på den nye rocken i form av Ramones, Pistols og Clash. De mest oppegående og oppdaterte i omgangskretsen passet på å bestille ferske, britiske singler gjennom den lokale platebutikken Brødrene Stensby’s Musikkhandel, drevet av den lokale musikk-legenden Odd Henry Reiten. Slik foregikk sosialiseringen i retning av energisk punk og new wave, der festene hjemme hos kommende Nye Takter-journalist Asbjørn Bakke i dag framstår som sentrale. Dermed var denne delen av Elverum-ungdommen også godt forberedt da SUs Rock Mot Rasisme-turné kom på besøk med Crisis og Cygnus i september 1979.

Cygnus på Elverum

Cygnus på Elverum

Crisis på Elverum

Crisis på Elverum

Jens Petter Madsbu, Appelsin Juice Studentz:

I vår gjeng hadde vi fått med oss at punken var kommet. Crisis-konserten var ikke annet enn et empirisk belegg for at punken faktisk fantes. Vi synes det var tøft. Helt klart, men jeg tror ikke det var noe vendepunkt. De som digga heavy på Elverum, mente Crisis bare var tull.

Rock Mot Rasisme-arrangementet samlet hele 300 ungdommer, og omfattet de fleste fraksjonene av lokale rock-tilhengere og venstrepolitisk aktive. Soak-kul-band, bandet til bygdas evige hippietrubadur, Terje Ottersen, åpnet kvelden, men maktet ikke å skape liv i salen. Bedre gikk det for det neste dansebandet, Product fra Flisa, som for anledningen hadde lagt opp et rock-repertoar. Da Crisis endelig kom på scenen, ga de full pinne fra første taktslag. Arrogant slik bare engelskmenn kan komme unna med, feide de alle mishagsytringer kompromissløst til side.

Asbjørn Bakke, Nye Takter:

Crisis-vokalisten slo mikrofonen i huet på en bølle som sto å yppa foran scenen. Han bare tok mikrofonledningen med ca. en halv meter løp og traff midt oppå huet så det smalt i mikrofonen, og fyren gikk nesten i bakken.

I motsetning til mange andre norske byer, ble ikke denne konserten starten på noen rockeklubb i Elverum. Lærerstudentene og den lokale fritidsklubben fylte stedets behov. Utover 1980 ble det jevnlig arrangert både revyer og konserter, som da de inviterte Kjøtt og The Aller Værste! på besøk på Kinoen.

Selv om ikke punken fikk etablert seg, var den likevel essensiell for Juicestudentene i den forstand at gjør-det-sjøl-holdningen gjennomsyret framdriften deres. Det ble en åpning for å gi ut sine egne skiver, og med ett sto gutta i et lite studio i Skippergata i Oslo og sparket inn tre låter på kjappen. De var langt fra de flinkeste og mest erfarne musikerne i Elverum, men de var åpne nok til å la seg overrumple av «yess, vi kan gjøre det, vi også»-attituden som herjet. De så andre band gjøre det, og ble rett og slett smittet. Som en hyllest til den lokale platepusheren døpte de platemerket sitt Reiten Rekkårds.

Jens Petter Madsbu, Appelsin Juice Studentz:

Kjøtt og The Aller Værste! var veldig inspirerende. Særlig TAV for meg som trommis, og Michael Krohn i Kjøtt. Jeg hadde satt mål av meg å bli minst like rask som Krohn på trommer. AJS var lite preget av punk annet enn at vi laget noen låter som var morsomme, raskere, litt i tregreps-tradisjonen.

Faksimile fra Nye Takter

Faksimile fra Nye Takter

Jens Petter Madsbu, AJS:

Vi dro i studio sommeren 1980, i studioet til Espen Rambøl jr, der Blaupunkts legendariske versjon av «La meg være ung» var spilt inn!

Problemer og forsinkelser gjorde at den tre-spors EPen ikke kom ut før i desember, flere måneder etter at bandet var splittet i to fraksjoner: Fort & Gæli og Kent Krutt & Rekruttene. Til førstnevnte gikk Jens og Baard, og fikk med seg nyinnflyttede Sturla Stålsett på gitar. Jens tok over trommene, mens Baard og en annen nyankommet, Ulf Hansen, nå sto fram som dobbeltvokalister.

Asbjørn Bakke, Nye Takter:

Ulf var den galeste av Fort & Gæli-gutta. Han gjorde masse ablegøyer og var veldig lite låst i form, så endel av heavygutta hadde litt problemer med originaliteten hans. Han lagde mange av de absurde låtene til F&G, veldig minimalistisk. Han var grenseløs, men med humor, og ikke på den heavytøffe måten. Istedet red han med trehest på scenen med cowboyhatt. Han bare ble med på alt, han hadde trolig aldri begynt i band hvis det ikke var for punken.

Stålsett var både sønn av den nye sognepresten i bygda, og hadde spilt i punkbandet Gentlemen Ltd i hovedstaden. Det betydde at Fort & Gæli fikk øve på prestegården, etter at Gunnar Stålsett hadde fått klarert det med menighetsrådet. Men det betydde også at han brakte nye pop- og gladpunkelementer inn i kvintetten. Sturla var opptatt av band som 999 og Paul Collins Beat, og den første låten som ristet veggene på prestegården var sistnevntes «Rock’n’Roll Girl». Prestesønnen dro Fort & Gæli i retning punk og fortrock, mens Ulfs kjærlighet til Abba, brakte et noe surrealistisk strøk over bandet. I likhet med Abba hadde de to vokalister som ikke gjorde noe annet enn å synge. Uten ironi la de opp «Knowing Me Knowing You» (i punkversjon) på settlisten. Men det var etter at de hadde åpnet konsertene med «Nei, nei gutt» av Margrete Munte. Etterhvert opparbeidet de seg et sett på tjue egne låter.

Baard Slagsvold i Fort & Gæli

Baard Slagsvold i Fort & Gæli

Rock For Klubben-konserten like før jul 1980 hadde 400 betalende, og overskuddet gikk uavkortet til Fritidsklubbens videre drift. Før trekkplasteret Kjøtt skapte ekstase i salen, hadde fem lokale konstellasjoner markert seg. Asbjørn Bakke tok kontakt med Nye Takter for å tipse dem om at de burde dekke konserten, men fikk til svar at det kunne han vel klare selv. Noe han også gjorde, og således ble det ikke bare Bakkes inntreden i musikkjournalistikken, men også Elverum-rockens budbringer mot resten av verden. Her fikk han fortalt resten av rockinteresserte nordmenn at Kent Krutt & Rekruttene spilte sin egen variant av ska som skrek etter et dansekåt publikum, og at Fort & Gæli spilte herlig, fengende energisk fortrock, og hadde driv nok til å rive invalide ut av rullestolen. Fort & Gæli hadde en konsert i Oslo Rockeklubbs regi på Venstres Hus som support for PVC året etter. Utenom det ble bandets konserter i det vesentlige godt bevarte hemmeligheter i eget distrikt.

Asbjørn Bakke, Nye Takter:

Fort & Gæli var det første norske rockebandet som spilte i Trysil! De spilte i kinoen der, det var en sensasjon. Fort & Gæli brakte rocken til Trysil!

Både Fort & Gæli og Kent Krutt & Rekruttene videreførte gjør-det-sjøl-prinsippet og ga ut hver sin EP på Reiten Rekkårds i 1981. Tre år senere dannet Baard og Sturla fra Fort & Gæli bandet Skjønn Forening sammen med Kjetil fra Kent Krutt, og John Ivar Bye på trommer.

Asbjørn Bakke, Nye Takter:

Elverum var bare en rekke happeninger. Det eksisterte aldri noe felles miljø, bare parallelle celler, hvem som havna på hverandres fester etc. Hadde vi hatt en visjon om å at det var viktig å starte rockeklubb, så hadde vi nok gjort det. Men det eksisterte ikke noen langsiktig tenkning. Elverum var en blanding av urbankultur som vi representerte, og ren harrytass-kultur.

Materialet er hentet fra Trygve Mathiesens bok "Tre grep og sannheten - Norsk punk 1977-1980" fra Vega Forlag (2007). Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.