Han hadde langt hår

It’s 1979 OK – All across Norway

Another year for me & you

Another year with nothin’ to do!!

Leder i City Rockers

Uavhengig av punkmiljøet i hovedstaden forsøkte en gruppe som kalte seg IAB (Interesseorganisasjonen for amatørband) å organisere flest mulige musikkgrupper i sentrale østlandsstrøk for å skaffe til veie øvelokaler og en scene å opptre på. Arbeidsutvalget i organisasjonen hadde møte 22. januar og diskuterte et tilbud fra DNS om å delta på Torsdagskroa på Chateau Neuf. Usikkerhet rundt opplegget og om hvor sentral rolle IAB fikk spille, gjorde imidlertid at organisasjonen la tilbudet på is.

DNS på sin side arrangerte, i samarbeid med Arbeidsgruppe for Homofil Frigjøring, konsert med venstresidens new wave-flaggskip Tom Robinson Band i månedsskiftet januar/februar. Etter mye forhåndsomtale klarte man å fylle storsalen i Chateau Neuf to dager på rad. De velmenende, intellektuelt politisk korrekte hadde endelig fått et ideologisk påskudd til å gå på rockkonsert, og store deler av publikum besto av frisinnede venstreradikale på rundt 30 som hadde fått med seg at TRB som hadde gått på hypen i Klassekampen og andre venstreaviser.

TRB med Tom Robinson i spissen hadde tatt på seg en tung oppgave ved å personifisere homoseksualitet i Storbritannia. Til tross for at landet i 1967 hadde avkriminalisert homofil praksis for personer over 21 år, var det ytterst få som sto fram. Også i Norge ble homofile forfulgt av politiet, og så sent som september året i forveien, ble det utført en razzia mot en klubb på Tøyen i Oslo der det ble arrestert 46 homofile som var samlet for å se film sammen i en leilighet.

Takket være Rød Front-styret i Studentersamfunnet, spilte TRB to konserter i Storsalen, der Veslefrikk fikk oppvarmingsjobben.

Dagen etter spilte TRB i Trondheim. Redaksjonen i fanzina Punk-tum tok seg ikke råd til å løse billett, men intervjuet istedet en av de lokale vaktene fra arrangementet som kunne avsløre følgende:

… de spilte selvfølgelig «2-4-6-8 Motorway», og folk ble som gale. De måtte også spille to ekstranumre. Etter konserten var vi invitert til fest på Hawk Club, der fikk jeg meg tre flasker rødvin som takk. Bandet hadde store problemer med å få med noen smukke damer, som de prøvde å få overbevist om at de ikke var homo. Damene ble med til slutt, og så dro alle til Astoria hotell. Der ble jeg utrolig full på regning av EMI. (Så kommer no’ vi ikke skriver om dette var begge parters ønske). Neste morgen så våknet jeg i et hotell med en svett to-pence i handa.

Punk-tum

Tom Robinson, TRB:

Jeg var den eneste i bandet som var homo, noe vi alltid prøvde å gjøre klart i intervjuer og pressemeldinger. Men temaet homoseksualitet gjorde folk irrasjonelle. Derfor gikk det alltid rykter om at jeg ikke var ordentlig homo – «se, han oppfører seg ikke som en skikkelig homo, gjør han vel, det er bare et pr-triks.» For de andre i bandet: «de må være homoer, bare se hvordan han gitaristen beveger seg på scenen, han er helt åpenbart en hylende skrulle.» Derfor hadde alle i bandet, av helt motsatte årsaker, skikkelig problemer med å få seg et nummer.

Folk rundt redaksjonen i City Rockers hadde begynt å sysle med ideen om en storkonsert med flere nye og kommende norske band. Etter konserten på Bøler var selvfølgelig Hærverk et hett navn, sammen med Squirms, Ice Cream Band, Johnny Yen Bang! og Tomsingan.

I Trondheim debuterte punkbandet The Rats som oppvarmere for Per Kleppe & Skattesnyteran på Hard Rock Kafé, mens irske Boomtown Rats avlyste sin oppsatte konsert i Chateau Neuf. I stedet fikk Oslo besøk av britiske Bram Tchaikovsky & Battleaxe fra new wave-bandet The Motors, som support for Suzi Quatro på hennes Europa-turné.

Få dager senere våget trønderske Sjølmord seg så langt sør som til Lillehammer og Lågendelta Blues & Rockklubb. Der de spilte sammen med det lokale punkbandet New Rose. Gutta i Squirms dro for å sjekke ut ryktene om punkklubb, og solgte fanzina Bored Teenagers til lokale entusiaster, og kuppet utålmodig scenen i påvente av et forsinket reisefølge fra Nidaros. «Gitaristen [i Squirms] starter: En-to-tre-fir. De andre er ikke klare ennå. En gang til. Nå henger de andre med og det går tålelig bra. Med utstudert surstemt gitar og en vokalist som har glømt å ta med sangstemma,» noterte lokalavisa Dagningen om de «profesjonelle punkerne» sørfra som okkuperte lydanleggsområdet i enden av kafeterialokalet.

Men da attraksjonen Sjølmord endelig ankom, ble skuffelsen stor for hovedstadsgutta i Squirms.«Fytterakkern, for noe dritt, dette var bare en vanlig frikergruppe som godt kunne holdt seg hjemme,» rapporterte de oppriktig skuffet i Bored Teenagers. Alle i Sjølmord hadde langt hår og så ut som frikere. «Noe skeve er de også,» mente den lokale Dagningen-journalisten, og omtalte bandet som «en blanding av Queen og gamle Deep Purple av utseende.» Avisas reporter irriterte seg over guitar hero-positurene til bassisten, men medga at kvartetten låt knallhardt og drivende.

Hvis dette var det trøndere mente var punk og ny rock, var begrepet definert på andre premisser enn i hovedstaden. Til tross for at de spilte både Iggys «Penetration» og The Rings’ «I Wanna Be Free», var attituden deres alt annet enn det østlendinger forbandt med punk eller new wave. Lange gitarsoloer og seige blues-riff ga imidlertid de lokale frikerne noe å flagre med gevantene til, men ingenting å hoppe opp og ned etter. Sjølmords fremtreden reiste også tvil om hvorvidt de andre Trondheims-bandene egentlig var punk, eller om hele Hard Rock Kafé-miljøet bare besto av gamle, langhårete friks. City Rockers hadde året i forveien skrevet om «hundrevis av punkere» i Trondheim, men Sjølmord kunne umulig regnes med blant dem.

Joggi Gjestland, Rockefilla

Pønkerne i Trondheim var ikke så uniformerte som i Oslo. Det deilige var at det ikke var noen som visste hva punk var, så vi kunne definere ting selv. Selv følte jeg meg aldri akseptert av pønkerne i Oslo, da rørsla manifisterte seg der. Jeg beholdt en liten bart da jeg klippet det lange håret og skjegget nettopp for å distansere meg fra posørene.

Materialet er hentet fra Trygve Mathiesens bok "Tre grep og sannheten - Norsk punk 1977-1980" fra Vega Forlag (2007). Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.