Norske punk-singler

Kom det ut norske punk-singler i 1977? Det er fristende å svare «nei», og føye til at det nesten ikke kom ut en eneste norsk singleplate som hadde noe med rock å gjøre. De fleste singlene som kom var oversettelser av utenlandske pophits. Av egetprodusert materiale sto det dårlig til. New Jordal Swingers hadde en norsktopp-hit med «Come Prima», Alex promoterte albumet sitt med «Heartbreak Queen» og backingbandet til Jahn Teigen, Allison, ga ut sin egen «Boogie Woogie» på single, et tema Jonas Fjeld Band forøvrig fulgte opp med 7-tommeren «Boogie On». Ingen uavhengige sju-tommere å spore. Av norske rockeutgivelser finnes foruten de nevnte, en del band som holdt seg til rene albumutgivelser, som folkrockerne Folque, Elvis-imitatorene Trond Granlund og Per Granberg, i tillegg til eks-Prudencegutta Åge Aleksandersen og Terje Tysland.

På uavhengige selskaper kom det album med de eksentriske symforockerne Akasha fra Finnmark, foruten Boasteins debutalbum Jeg har min egen luke, og nordnorske Axel Gran som kom ut av skapet med albumet Halvvegs uten navn. Bortsett fra dette var det stille, og den norske plateproduksjonen var skremmende lav. Men tilbake til utgangspunktet, kom det ut norske punk-singler i 1977? Eller noe som hadde en eller annen forbindelse til punkrock? De to som kom var Subway Suck og Noregs Punklag, de prøvde i det minste å profittere på punk-bølgen, men flere spørsmål dukker opp i forsøk på å definere hvorvidt Noregs Punklag og Subway Suck faller inn eller ut av begrepet punk mot slutten av 1977. Det er heller ikke uproblematisk, for punk var for lite entydig til å kunne sette opp kategoriske avgrensinger.

Den første norske punk-singelen som fikk pressedekning var imidlertid ingen av de to tidliger nevnte, men Trondheimsgruppa Pigs angivelige debutsingel. Den ble omtalt første gang i Stein Grovens London-spalte i Adresseavisen i begynnelsen av april 1977, og bar tittelen «Come On». I Rockefilla ble ryktene konkretisert til at gruppa hadde vært i London og skrevet kontrakt med Stiff Records. Tittelen på A-siden var fortsatt den samme, men nå ble leserne advart mot at hovedpersonen i gruppa – Geir «Slashand» Nymark – var «en notorisk løgner og bare pratet tull». I Slashands egen fanzine, New Wave, uttalte hovedpersonen selv at singelen ble utgitt i juli og presset i 500 eksemplarer på Stiff-labelen. Intervjuet, som var signert Mark P (i beste fall med en meget påholden penn), ble avsluttet med å annonsere for singel nummer to, «Red Light», med «Masturbation» på baksiden. I november-utgaven av Rockefilla slo Slashand til igjen med nye historier i form av skrevne pressemeldinger eller leserbrev. Denne gangen fortalte han ingenting om de to nevnte platene, men freidig la han ut om planene om å utgi debutsingelen «Out of the Life», denne gangen med «Prostitute» som B-side. Det ble hintet om at Stiff eller Virgin kunne være mulige utgivere, men ingen av disse singlene finnes i deres katalogregistre.

Joggi Gjestland, Rockefilla/Pigs:

Jeg kan med sikkerhet fastslå at Pigs aldri ga ut noen singler. Jeg har jo til og med vært med i gruppa, og burde vite. Kanskje er det vanskelig å fatte herr Nymark uten å ha truffet ham.

«Kåre Kloakk» i Noregs Punklag

«Kåre Kloakk» i Noregs Punklag

I Oslo-området eksisterte det få band som bekjente seg til den nye rocken. På Jessheim skal det ha eksistert et band som het Henrys Punklag, dessuten prøvde Kløfta-gjengen i Squirms å få til en konsert på den lokale ungdomsklubben i desember. Likeså gikk det rykter og vandrehistorier om et punkband fra Stovner som kalte seg Sure Pikker og hadde gitt ut en single som het «Sonja er ei merr». Sannsynligvis oppsto dette som ren ønsketekning på en alternativ, men fiktiv singelliste i Rockefilla, og var i beste fall en morsom fantasi.

En singleplate som derimot kom ut var Noregs Punklag. Singelen ble spilt inn i siste halvdel av august og nådde offentligheten i slutten av september 1977. En norsk oversettelse av Sex Pistols’ «God Save The Queen» som hovedlåt i «Du er eit svin», og Who-låta «I’m a Boy» forkledd som «Jeg sitter bare her og kjeder meg» på B-siden. Labelen het Binders (parodi på sikkerhetsnål) og var en underlabel av Polydor. A-siden kan sees som en del av den norske oversettelsestradisjonen av utenlandske hits som traff de norske salgslistene på 60- og 70-tallet. Samtidig som originalversjonen av «God Save The Queen» lå på VG-lista, var også Smokie og Eagles inne med «Living Next Door To Alice» og «Hotel California». Også disse ble oversatt, spilt inn, utgitt av henholdsvis Stein Ingebrigtsen & Store Stå og Åge Aleksandersen & Sambandet. Stein Ingebrigtsen nådde 3. plass på VG-lista. Åge kom aldri inn blant de ti øverste. Det gjorde heller ikke Noregs Punklag, men eksemplene viser hvordan norsk platebransje stabbet i en hengemyr for å cashe inn på internasjonale artisters kreativitet og brede appell, og egne artisters mangel på gode låter. Derfor er det vanskelig å definere Noregs Punklag inn blant norske punkartister. De var allerede etablerte (Jahn Teigen, Herodes Falsk, Tom Mathisen), og skruppelløse i forhold til å lure både konsumenter og presse. Riktignok selges singelen for firesifrede beløp på eBay i dag, og blir i Tyskland definert som det første norske vinyl-tilbudet innen punk. Til og med det håndskrevne gråpapirpose-coveret får høy karakter, likeså Teigens etteraping av Johnny Rottens fraseringer.

Du er eit svin

Du er eit svin

Pass på kjeften din

Du fer ein dag i morgo

Kva skal du gjera då

Du er eit svin

Høyr på faren din

Det er inga framtid

I ungdommens sviming

Ikkje jobbing som andre mennesker

Bablar songar som ingen fattar

Berre sviming berre sviming

Berre sviming med deg

Du er eit svin

Å sonen min

Ein skam for meg

Eg avskyr deg

Du er eit svin

Har gitt opp skulen din

Fer ein dag i morgo

Kva ska du gjera då

Det gjer eg blankt ifrå

Få på deg stripa dress

Ja te deg skikkelig guten min

Start på ein jobb

Vær på jobben frå ni til fire

Få din kone lett over skriket

Te deg godt som menneskemaskin

Te deg godt som ein pressa appelsin

Du er eit svin

O sonen min

Ein skam for meg

Eg avskyr deg

© Noregs Punklag, 1977

Singelen var definitivt punk-relatert i og med at den var en cover-versjon av en Pistols-låt, men fylte få andre kriterier. Aktørene var dessuten oppdiktete karakterer (Kåre Kloakk, Willy Farris) for å skjule at de var etablerte artister, selv om det tok litt tid før de ble avslørt. Da Noregs Punklag-singelen ble kjørt ut til pressen med en oppdiktet historie innbakt i presseskrivet i 1977, gikk uansett enkelte journalister rett på limpinnen. En usignert artikkel i gratisavisa Oslo City Guide, november samme år bekrefter dette:

Punkrock – på norsk. Tro det eller ei, men nå kommer den norske punk-rocken for fullt. Noregs Punklag er først ute med plate, og det på et nystartet plateselskap. Det er fire gutter i alderen 18 til 21 år som har fornorsket punk’en. Og det første vi får høre er Sex Pistols’ herostratisk berømte «God Save The Queen», som på norsk har fått tittelen «Du er eit svin». Spør man Kåre Kloakk om han kan synge, så er svaret kort og greit: Hvorfor skulle jeg kunne synge? Vi sier ikke mer!»

Carl Platou, City Rockers:

Vi gjennomskua med en gang at Noregs Punklag bare var vås. Harald kjøpte den singelen, og vi syntes vel den var litt morsomt, men vi fant fort at dette bare var fleip. Vi tok ikke det seriøst, selv om vi vel ikke skjønte at det var Jahn Teigen akkurat der og da, men det fikk vi høre ganske kjapt. At den skiva går for over tusen spenn på eBay nå, og blir regna som den første norske punkskiva, er jo bare helt latterlig.

Myten om Noregs Punklag holdt seg overraskende lenge i norsk media. Da veggavisa Nye Takter kom med sitt andre nummer i april 1978, gjorde de et forsøk på å oppsummere punken og nordmenns forhold til den:

Dessuten eksisterer et band som kaller seg Noregs Punklag, og ifølge plateselskapet er det «bitre tekster og beinhard musikk» som kjennetegner gruppa. Den kommer fra Moss og består av fire musikere i alderen 19 til 21 år. Kanskje er vokalisten den mest interessante… Han kaller seg Kåre_Kloakk og er født på Oslos tøffeste østkant, heter det. Dette har fylt ham med avsky for det etablerte samfunn, og da han 13 år gammel ble sendt til Moss Barnehjem, begynte han å skrive ut sitt hat mot samfunnet.

I Trondheim hadde det vokst fram mange nye rockeband i ly av punken og Rockefillas fokusering på lokale band. Bitch Boys, Edge, Asfalt og Rabies var alle på beina i løpet av det første halvåret, og før november 1977 hadde Polydors A&R-ansvarlige Audun Tylden fanget opp det trønderske hardrockbandet Subway Suck. «Dæm hadd ringt opp til Trondheim og spurt etter no’n som kunn lag en punksingle», forklarte vokalist Dag Ingebrigtsen til fanzina Pop-Corn etterpå. Bandet sa ja, takk, og spilte inn tre låter, som Polydor i sin tur sendte til pressing. Tydelig inspirert av Sex Pistols’ provokasjoner kokte han sammen med bandet og Adresseavisens musikkredaktør Ulf Dalheim et musikalsk angrep på NRK. 7-tommeren var tiltenkt utgitt på Snowball-etiketten og inneholdt tre låter, «NRK», «Æ spyr (av kommersmusikken)» og «I Sold My Ass For Rock’n’Roll».

Også musikalsk sett var det tydelig at Subway Suck hadde latt seg inspirere av Sex Pistols. Både deler av intro-riffet og gitarøset på «NRK!» var tydelig Steve Jones-påvirket, men det låt likevel mer heavy enn punk av både vokalist Ingebrigtsen og gitarsoloene. De homoerotiske undertonene som åpenbarte seg i at alle tre låtene var kreditert Ass Hunter og i refrenget på b-siden «I sold my ass for rock’n’roll / And I don’t regret!», vitner om lekenhet, uhøytidelighet og humor, selv om både cover og de øvrige ingrediensene viser et band med større tilhørighet i den gamle verden enn i den nye bølgen.

NRK

NRK dæm føre råtten politikk

Dæm spælle ailler anna enn utenlandsk musikk

Refr: NRK stinke av diktatur!

Dæm leve for fascisme og makt og tyrani

Dæm loppe oss for pænga, men nu ska dæm få svi

Refr: NRK stinke av diktatur!

Han Sigbjørn og’n Ivar dæm spælle bare møl

Og kjøre kun på musikk som dæm sitt å digge sjøl

Refr: NRK stinke av diktatur!

Når sjæfan nepå Krinken kjøre Dodge og Chevrolet

Og tørke sæ i ræva med håndkle av frotté

Refr: NRK stinke av diktatur!

Vi vil ha bort monopolet på musikk og på sprit

Så ta oss no på ordet og rensk ut all den drit

Refr: NRK stinke av diktatur!

© Ass Hunter, 1977.

Da plata kom fra presseriet, var Tylden selv i utlandet, og låtene kom Polydor-sjef Totto Johansen for øre. Johansen tok ikke sjansen på å la Tyldens morsomme påfunn sette ting på prøve. Man hetset ikke NRK, til det var platebransjen altfor avhengig av deres goodwill for å få markedsført musikk i radio og tv. Selskaper som Siemens og Philips var dessuten aksjonærer i Polydor, og man kunne ikke risikere å trekke andre med i dragsuget hvis NRK-sjefene ble fornærmet. Ryktene om singleplata spredde seg imidlertid fort og satte i gang spekulasjoner om et norsk Sex Pistols som ble offer for sensur i platebransjen. MAI ringte endog Audun Tylden og sa seg interessert i år kjøpe rettighetene for en eventuell nyutgivelse. Alt oppstyret rundt låttitlene og tilbaketrekkingen, kombinert med det faktum at bare de aller færreste hadde hørt plata, førte til at Subway Suck ble stemplet som et punkband. Hele opplaget ble beordret destruert, men sjefen for presseriet, Jan Paulsen, skal etter sigende ha berget 25 kopier.

Platen ble ifølge bandet selv presset i et opplag på 2–3000. «Snowball-etiketten var bare et vilt påfunn fra Ulf Dalheim», sa gitaristen Hans Aafløy til Nye Takters Jan Arne Handorff i et intervju halvannet år senere. I samme intervju benektet Subway Suck på det sterkeste at de var eller hadde vært et punkband, og insisterte på å bli plassert i båsen [«pompøs_rock» «pompøs rock»] sammen med grupper som Gentle Giants og Styx. «Vi vil lage heavyrock med melodi og velklang. Vi vil satse på komplekse arrangementer og perfeksjonere oss.»

Et eksemplar havnet i redaksjonen til Trondheim-fanzina Rockefort og ble anmeldt av Torgeir Vikan, alias Rock Mæ Gal, tidlig i 1978:

Den mest kuriøse innspillingen fra 1977 stammer fra en helt annen kant av landet og et annet miljø. Det dreier seg om en kassett-single. Kjent fra sci-fi-miljøet og utgivere av blant annet Deije Shits og annen fandom-litteratur, gikk Gong-freakene Robert Ommundsen og Dave Jørgensen sammen med sf-redaktør for Madore, Kjell Olav Superflaaze (RIP) og Tore Neset (senere musikkjournalist i Puls og Dagbladet, og nå redaktør i IT-avisen). Robert og Dave hadde vært på reise i India og oppdaget at det hadde skjedd noe radikalt med musikken i vesten da de returnerte. Men de tok det snart til seg, og sammen spilte de høsten 1977 inn to låter under pseudonymene Tor Pedo (gitar), Bjartmar Hagebenk (vokal), Jon Blitz (tamburin) og Cutbert (trommer). Den første låta, «Sick On You», var kort og sint, og signert Neset, mens b-siden, «Fahren Fahren Fahren an der Eissenbahn», der de i tillegg hadde med seg Gear Box (gitar), var et felleskreditert forsøk på en Kraftwerk-parodi, men liknet mer på Velvet Underground med sitt monotone hypnobeat. Ifølge Robert skal de to låtene blitt kopiert i et svært begrenset opplag og ett eks havnet i postkassen til Leonard Borgzinner som anmeldte og omtalte gruppa som The Impotents i fanzina 666.

Konsekvensene av punkens inntreden ga nordmenn tre-fire singler som enten var spilt inn, kom ut eller skulle ha kommet ut i 1977. Tre av dem kom enten ikke ut dette året, eller ble trukket tilbake. Både Noregs Punklag og Subway Suck er punk-relaterte, og det er i bunn og grunn så nær norske plateutgivelser kom den nye bølgen.

Cutbert, The Impotents

Cutbert, The Impotents

Materialet er hentet fra Trygve Mathiesens bok "Tre grep og sannheten - Norsk punk 1977-1980" fra Vega Forlag (2007). Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.