Kjøtt

Velg forbokstav på

I 1980 kom Kjøtt med det legendariske minialbumet ''Kjøtt'', med bl.a. «Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer» og «Jeg vil bli som Jesus»
I 1980 kom Kjøtt med det legendariske minialbumet ''Kjøtt'', med bl.a. «Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer» og «Jeg vil bli som Jesus»

Kjøtts Helge Gaarder og Per Tro på Lysthuset i Oslo oktober 1979
Kjøtts Helge Gaarder og Per Tro på Lysthuset i Oslo oktober 1979

Helge Gaarder var hovedforfatter på Kjøtts eneste LP, ''«Op.»'' (1981), De andre bandmedlemmene var Michael Krohn, Erik Aasheim, Jøran Rudi og Per Tro
Helge Gaarder var hovedforfatter på Kjøtts eneste LP, ''«Op.»'' (1981), De andre bandmedlemmene var Michael Krohn, Erik Aasheim, Jøran Rudi og Per Tro

1978 - 1981

Oslogruppe startet i januar 1979 av Helge Gaarder (vokal) og Erik Aasheim (gitar) under navnet Dårlig Karma. De tok snart navnet Kjøtt, og per våren 1979 var besetningen komplettert med Michael Krohn (trommer, sang), Per Kristian Tro (bass) og Jøran Rudi (gitar). Av de fem var det bare Røa-gutten Krohn som ikke hadde vokst opp på Kolbotn.

Navnet Kjøtt kom fra låta «Flue», der det synges om rødt kjøtt. Så sløyfa de rødt for ikke å bli forbundet med Rødt Kor o.l. Bandet mente de spilte musikk for kroppen istedenfor hodet, derfor passet navnet Kjøtt bra. Rundt 1980 var Kjøtt anerkjent som Norges fremste pønkband, til tross for at ingen i bandet hadde en utpreget pønkimage – det var gjennom musikk, uttrykksmåte og tekster at de appellerte og opparbeidet seg troverdighet i miljøet. Derfor er det et poeng at det var Krohn, som var fem–seks år yngre enn sine kamerater, og slik sett mer på linje med gruppens publikum, som sto bak de fleste av Kjøtts tekster den første tiden.

Kjøtt debuterte i februar 1980 med 7-tommers EPen Et nytt og bedre liv, i tillegg til tittellåten bestående av «Nei, nei, nei», «Flue» og «Blålys». «Nei, nei, nei» skrev seg inn på den lange listen av norskspråklige sanger som ble for sterk kost for NRK, og følgelig sensurert, antakelig pga. denne setningen: «Fins det noe styggere enn kongebarna?» (neste linje lød: «Er noen mer naive enn pønkefolka?»).

I juni året etter kom det legendariske minialbumet Kjøtt, med bl.a. «Elektrisk», «Primitiv», «Kloning», «Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer» og «Jeg vil bli som Jesus». Deretter kom nok en 7-tommer, singlen «Hue uten sanser»/«Clean Deal»/«Instamatic» – første pønksingle på Dagblad-lista (inne i 4 uker, mars/april 1981). Deres eneste LP, «Op.», kom i 1981.

Med «Op.» skjedde en dreining i Kjøtts musikalske uttrykk og lydbilde, det ble mer eksperimentelt, mer kaotisk, og Gaarder sto frem som hovedforfatter og -låtskriver. Bare «(Jeg gleder meg til) År 2000» var en rein Krohn-komposisjon. De to samarbeidet om låten «Jern & metall». Kjøtt hadde brutt med det de selv kalte «pønkklisjeene». Sommeren 1981 dro Kjøtt på en legendarisk turné i Polen sammen med De Press og The Aller Værste!. Kjøtt som liveband er også lydfestet; en konsert i Stavanger 24. september 1981 ble tatt opp og utgitt som bootlegkassett, bl.a. inneholdende Stooges-coveren «TV Eye» pluss noen «hemmelige» bonusspor. Som med de andre Kjøtt-utgivelsene må man på samlermarkedet og betale dyrt for et eksemplar av denne.

I november året etter var bandet oppløst, delvis pga. musikalske uoverensstemmelser og delvis for å komme unna pønkstempelet. 4/5 av bandet ville videreutvikle det eksperimentelle, kunstrockaktige de hadde påbegynt på «Op.». Anført av Gaarder startet de Montasje, som ifølge dem selv var mer et prosjekt enn et band. På deres eneste LP – PRESENCE! et MONTASJE produkt (1982), var Michael Krohn erstattet av Michael Rasmussen, skjønt Krohn spilte trommer på låta «Pest», og Sven Kalmar (Ung Pike Forsvunnet, Holy Toy) gjorde det samme på «Tundra».

Krohn startet deretter sitt eget Raga Rockers, i tillegg til at han var med i Norske Gutter. Helge Gaarder startet Cirkus Modern, hvor også Aasheim var med i en tidlig utgave. Jøran Rudi begynte på midten av 80-tallet en karriere som samtidskomponist (musikkteori og komposisjon ved New York University), med elektroakustisk musikk, computermusikk og computermusikkanimasjoner på verklisten. I 1989 utkom en samleplate med Kjøtt inneholdende låter fra alle Kjøtts fire utgivelser, pluss en bonussingle bl.a. inneholdende låten «Se & Hør», tidligere bare utgitt på Det Nye-kassetten Hett, fett & svett i 1981.

I tillegg er bandet representert på en rekke samlinger, som Sjokk Rock (1980), Blodige strenger (1981) og Anarki & kaos – norsk punk ’79–’81 (1992). I forbindelse med at Kjøtt ble kåret til tidenes 4. beste norske album i 2011 (Morgenbladet Topp 100), skrev journalisten Bernt Erik Pedersen en bok om dette minialbumet fra 1980. Da det ble relansert på CD og vinyl i desember 2012, gikk det rett inn på 36. plass på VG-lista.


Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.