Einar Schanke

Velg forbokstav på

Som komponist og sanger er Einar Schanke kanskje aller mest kjent for «Nå går det rett på dunken» (1976), som har vært en gjenganger på radio
Som komponist og sanger er Einar Schanke kanskje aller mest kjent for «Nå går det rett på dunken» (1976), som har vært en gjenganger på radio


En av Einar Schankes siste suksesser var hans egen jubileums­revy i 1990, hvor Arve Opsahl, Harald Heide Steen jr., Øyvind Blunck, Kjersti Holmen, Brit Elisabeth Haagensli, Guri Schanke, Dag Vågsås og Hilde Lyran deltok
En av Einar Schankes siste suksesser var hans egen jubileums­revy i 1990, hvor Arve Opsahl, Harald Heide Steen jr., Øyvind Blunck, Kjersti Holmen, Brit Elisabeth Haagensli, Guri Schanke, Dag Vågsås og Hilde Lyran deltok


Einar Schanke laget både plate og film av forestillingen ''Einar Schankes gledeshus'' høsten 1974, med Schanke selv, Dag Frøland, Tore Ryen, Jens Book-Jenssen, Inger Jacobsen, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal
Einar Schanke laget både plate og film av forestillingen ''Einar Schankes gledeshus'' høsten 1974, med Schanke selv, Dag Frøland, Tore Ryen, Jens Book-Jenssen, Inger Jacobsen, Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal


19.05.1927 - 23.02.1992


Einar Leonard Schanke, 19.05.1927–23.02.1992, komponist, pianist, kapellmester, instruktør, revyforfatter, teatersjef og produsent.

Han var aktiv som revyforfatter i forskjellige amatør- og studentrevyer fra 1950, ofte i samarbeid med Bjørn Sand og Alfred Næss, som han samarbeidet fast med fra 1959. Sammen med Sand bidro han til revyen Med vinger på (1956) og komediesuksessen Bare jatt me’n (1956), før de tre sammen presenterte revyen Ferske fjes på Det Norske Teateret i 1957.

De var alle engasjert i Egil Monn-Iversens direktørtid fra 1959, der Schanke var kapellmester, forfatter, komponist og i perioder teatersjef. Han var selv direktør i 1963–75. I en rettssak midt på 70-tallet vant han eiendomsretten til navnet Chat Noir, som han ga til teateret med en klausul om at navnet bare skulle brukes når det ble spilt revy i lokalene. I 1967 overtok han Leif Justers Edderkoppen og døpte teateret om til ABC-teatret. Teateret var utleid til Schanke/Næss, som startet fast teaterdrift der etter 1975.

I 60-årene var Schanke hovedansvarlig for en ny revystil der det ble spilt for åpen scene uten de tradisjonelle sanginnslagene foran teppet under sceneskift, og med en mer jazzinspirert musikalsk form. Han bidro selv som komponist, var kapellmester og instruktør. Samarbeidet med Næss var en slags symbiose, der det er vanskelig å si hvem som har gjort hva, men etter hvert skrev Næss brordelen av tekstmaterialet, mens Schanke tok seg av det musikalske og administrative, ved siden av å være instruktør – og selvsagt sentral i oppbyggingen av hver enkelt revy.

Schanke var også aktiv som slagerforfatter, ofte under psevdonymet Scan, bl.a. for Nora Brockstedt og Wenche Myhre. Han skrev de fleste av de norske tekstene til Siw Malmkvists norske plateinnspillinger rundt 1960, og leverte et enkelt bidrag til norsk Grand Prix, «En god gammel firkantet vals» (tekst Alfred Næss), som kom på andreplass og er innspilt av både Elisabeth Granneman, Wenche Myhre og Schanke selv. Han ble tildelt Spellemannprisen for 1972 i Åpen klasse.

Som komponist er Schanke mest kjent for revyklassikere som «Kjære lille Norge», «Evergreen», «Gressenkemenn på by’n», «Syng og vær glad» («Nå går det rett på dunken»), «Festen er over» og «Årene går» – alle sterkt jazzinspirerte komposisjoner som har fått plass blant norske evergreens. Han fremførte disse og andre egne komposisjoner med sin karakteristiske sangstil på Einar Schankes nevergreens (1976). Enkelte numre fra revyene i Monn-Iversen-perioden ble utgitt på singler og EP-plater.

Mot slutten av 60-tallet startet han sitt eget plateselskap, Cat Music, som ga ut revyplatene på etiketten Camp. Som platedirektør var han ansvarlig for mange av Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr.s tidlige plate- og revysuksesser, som Og takk for det (1970) og The Sound Of Gjøk And Sisik (1967). Han ga også ut overveiende verbalbasert stoff som Wesenlunds Hørerør-plater, Feriebisp-platen og utgivelser med Rolf Søder, Odd Børretzen, Oluf og Jon Eikemo. Store deler av den lille, eksklusive plateproduksjonen er gjenutgitt på CD.

Han var også ansvarlig for de norske oppsetningene av flere internasjonale musikaler, som The Fantastics, The Little Shop Of Horrors og Return To The Forbidden Planet, og skrev med Alfred Næss Den spanske flue om til musikal. Einar Schanke hadde god nese for talent, og var ikke bare ansvarlig for lanseringen av mange ferske fjes og penner, men også for å se muligheten for en revykarriere hos etablerte navn fra teateret eller populærmusikken. Til dem som har trådt sine første revysko hos Schanke hører Jon Eikemo, Kirsti Sparboe, Inger Lise Rypdal, Øivind Blunck, Brit Elisabeth Haagensli, Dag Vågsås, hans niese Guri Schanke og Hilde Lyrån.

Etter hans død ga Alfred Næss og Schankes enke, Lollo, teatret til den relativt ubeskrevne Tom Sterri, som i 1996 også overtok Chat Noir og synes å fortsette i Schankes ånd, selv om han omgir seg med en ny generasjon utøvere.
Tekstmaterialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.