Aunt Mary

Velg forbokstav på

1969 -

I 1980 gikk tre av Aunt Marys gamle medlemmer sammen og gjorde en reunion-konsert på Hawk Club i hjembyen Fredrikstad. En live-LP kom også ut, og i 1993 kom CD-versjonen
I 1980 gikk tre av Aunt Marys gamle medlemmer sammen og gjorde en reunion-konsert på Hawk Club i hjembyen Fredrikstad. En live-LP kom også ut, og i 1993 kom CD-versjonen

Dobbelt-cover var kanskje noe av det hippeste på begynnelsen av 70-tallet. Den progressive rocken var definitivt kommet til Norge, representert ved navn som Saft, Popol Ace, Junipher Greene, Titanic, Ruphus, Hole in the Wall og Prudence. ''Janus'' (1973) med Aunt Mary var et av de viktige albumene
Dobbelt-cover var kanskje noe av det hippeste på begynnelsen av 70-tallet. Den progressive rocken var definitivt kommet til Norge, representert ved navn som Saft, Popol Ace, Junipher Greene, Titanic, Ruphus, Hole in the Wall og Prudence. ''Janus'' (1973) med Aunt Mary var et av de viktige albumene

Progressivt hardrockband dannet i Fredrikstad våren 1969 av Jan Groth (vokal, orgel). Bandet het i starten Progress, og besto av Groth, Bjørn Christiansen (gitar, vokal), Svein Gundersen (bass, vokal), Per Ivar Fure (fløyte, munnspill, saksofon) og Ivan Lauritzen (trommer). Groth og Fure kom fra storbandet Dr. Henderson’s Blues Caravane, som ga ut en single i 1968. Progress ble til Aunt Mary da bandet skulle dra til Danmark, hvor de laget sin ­første LP i januar 1970 med Johnny Reimar som produsent. Innen den tid hadde Ketil Stensvik erstattet Lauritzen bak trommesettet. Albumet viste et band som hadde utviklet seg fra sin opprinnelige blues-stil til psykedelisk rock med referanser til britiske artister som Family (Groths stemme) og Jethro Tull (Fures fløyter).

Fure forlot Aunt Mary i 1971, like før bandet laget sin neste plate; singlen «Jimi, Janis And Brian»/ «Stop Your Wishful Thinking». A-siden var egentlig Marvin Gayes hit «Abraham, Martin And John», og det var produsent Reimar som foreslo at bandet skulle skrive den om til en hyllest til de avdøde heltene Jimi Hendrix, Janis Joplin og Brian Jones. Singlen ble bandets gjennombrudd, med spesielt gode salgstall i Frankrike og Danmark. BBC bannlyste platen fordi de tre personene det ble sunget om, alle var sterkt assosiert med narkotika. En ny LP ble påbegynt i 1971, men ikke fullført.

Aunt Mary beveget seg mot en hardere stil på sin neste single, «Rosalind» fra 1972, hvor b-siden var en tung tolkning av Edvard Griegs «In The Hall Of The Mountain King». (Som en kuriositet kan det nevnes at det britiske bandet Electric Light Orchestra spilte inn en versjon av dette musikkstykket året etter Aunt Mary.) Groth forlot bandet etter denne singlen for å satse på en karriere som kristen artist i Danmark, senere Norge. Hans etterfølger ble Bengt Jenssen. Gundersen og Christiansen delte på å overta vokaljobben etter Groth.

Albumet Loaded, produsert av Johnny Sareussen, representerte den tyngste utgaven av Aunt Mary, med klart musikalsk slektskap til Deep Purple og Emerson, Lake & Palmer. Blant låtene var «Joinin’ The Crowd» og «G Flat Road» – begge store favoritter blant gruppens tilhengere. På sin tredje LP, Janus, produsert av Stein Robert Ludvigsen, beveget bandet seg i en mer progressiv retning, nå med Yes og Pink Floyd som referanser. Gruppen skiftet samtidig selskap fra det tradisjonelle Philips til det progressive Vertigo. Janus blir av mange regnet for å være gruppens mest spennende album, med kutt som «Nocturnal Voice» og den Beatles-lignende «Mr. Kaye» blant høydepunktene.

Etter en avskjedsturné ble Aunt Mary oppløst høsten 1973. Gundersen og Christiansen fortsatte å samarbeide i George Keller Band og Alex. Alex-bandet backet for øvrig Jan Groth på hans første solo-LP. Christiansen gikk deretter solo før han dukket opp i New Jordal Swingers i 1983. Gundersen ble en anerkjent komponist og produsent, med bl.a. Wam & Vennerød og Sissel Kyrkjebø i kunderegisteret. Stensvik holdt en noe lavere profil i band som Småtroll og Slick.

Christiansen, Gundersen og Stensvik begynte i 1978 å holde årlige gjenforeningskonserter som Aunt Mary. Et opptak fra 1981 ble foreviget og gitt ut på plate. Jan Groth slo følge i gjenforeningene fra 1982. Ti år senere dro kvartetten ut på turné og spilte inn en CD med kjente blues-låter. Avslutningsvis kan det nevnes at Jan Groth kalte bandet Aunt Mary etter Little Richards «Long Tall Sally», hvor en av personene i teksten er ei tante ved navn Mary.

Materialet er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.