Autistiske Barn

Velg forbokstav på

Halvakustisk, oslobasert postpunkduo startet i 1984 av Kalle (Jan Harry Kallevik, født 1967) og Smith (Jørn Smedslund, født 1966). De definerte musikken sin som “minimalistisk folkepop”, og var tydelig inspirert av Ym:stammen, i tillegg til The Cure, de britiske anarkopunkerne Crass og hele Gjør-Det-Sjøl-mentaliteten.

Duoen hadde i utgangspunktet få ambisjoner utover å more selv selv og vennene sine, men ble tatt seriøst imot med sin første kassettutgivelse, Fremskrittet (1/85) på eget selskap, [label_consum Consum]. Her hadde de assistanse av Harald Lie (sang) og Håkon Ellernoson (trommer).

Musikalsk låt Autistiske Barn ekstremt enkelt, med primitive rytmer under monoton, folkinspirert sang, sporadisk hjulpet av enten bass eller kassegitar. Kombinert med samfunnskritiske, men naivistiske tekster og et tilbake-til-naturen-budskap, ønsket de å sparke oppover i systemet og vise at det er som med slagordet til skomerket Nike: Just do it!

Stimulert av positive anmeldelser i fanzinene (”simpelthen fortryllende”, “trollbinder som dvergsanger” etc.), som priste bandets uhøytidelige, enkle stil og humor, konsertdebuterte Autistiske Barn i garasjen til Kalle på Lysejordet i mai ’85.

Før sommeren var over hadde de inntatt scenen på Sprø Musikk-Festivalen utenfor Arendal, og det gamle Slakterhuset i Haugesund. Nå var Lie og Ellernoson erstattet med Johnny Hazard (aka Johnny Liadal, som parallelt var vokalist i Im Nebel) og Jon Anders Strand (født 1967, fra Mau-Mau).

I oktober ’85 ga Consum ut oppfølgeren, Min Drøm (fremdeles kun på MC), som ga bandet nye tilhengere. Denne låt proffere og fyldigere i lydbildet, og inneholdt bandet største live-favoritter, "Vi Samles" og "Haugtatt".

Medlemmene var også sterkt innvolvert i fanzina Absolute Musique, men Aut Barn (som de nå kalte seg, etter protest fra mor til et autistisk barn som hadde sett plakaten for Haugesund-konserten) hadde fremdeles sporadisk aktivitet, noe som førte dem til UFFA i Trondheim våren ’86, nå med Dag-Olav Sivertsen (født 1962, fra Ym:stammen) som erstatter for Hazard.

Bandets vekst kuliminerer på mange måter med postpunkens, hvor det var lov til å eksperimentere og leke og ha det gøy med musikk, og det var lov til å drite seg ut. Uten DIY-tidsånden og kassett- og fanzinenettverket, er det vanskelig å tenke seg at et slikt konsept ville bli tatt seriøst imot, noe som igjen gir Autistiske Barn et eksplisitt tidsstempel.

Året etter ble deres siste. Idet drivkraften Kalle sluttet for å vie seg til politisk arbeid, ble det klart at de øvrige medlemmene ikke hadde draiven til å fylle konseptet som trio. Bandet ble oppløst noen uker etter en avlyst konsert på Rock Alive, september ‘87. Smedslund og Strand startet nesten umiddelbart et nytt band som snart ble kjent som Dog Age.

Biografien er skrevet av Trygve Mathiesen. Materialet er copyright © Rockheim.