Gjør endringer

When

When er Lars Pedersens soloprosjekt, startet i 1983, først under navnet Hospital Bimb. Pedersen, som vokste opp på Rykkinn i Bærum, hadde da lang fartstid fra blues, pønk, postpønk og mer obskure, dystre og industrielle rockegrupper, gjennom medvirkning i grupper som Hartvik & The Heartbreakers ( Knut Reiersrud), Hærverk, Tse Tse, Pull Out og Holy Toy. Parallelt med When var han store deler av 90-tallet opptatt med popgruppen Last James. Han var også innom Merchants.. Les mer..

When er Lars Pedersens soloprosjekt, startet i 1983, først under navnet Hospital Bimb. Pedersen, som vokste opp på Rykkinn i Bærum, hadde da lang fartstid fra blues, pønk, postpønk og mer obskure, dystre og industrielle rockegrupper, gjennom medvirkning i grupper som Hartvik & The Heartbreakers (Knut Reiersrud), Hærverk, Tse Tse, Pull Out og Holy Toy. Parallelt med When var han store deler av 90-tallet opptatt med popgruppen Last James. Han var også innom Merchants of Venus. En imponerende CV, og en ikke mindre oppsiktsvekkende diskografi under When-navnet. Pedersens platekarriere begynte imidlertid lenge før det ovenstående: Hans far, Tore Pedersen, var sangartist som opptrådte på Chat Noir så vel som i svenske folkparker på 50- og 60-tallet. I 1968 startet han familiebandet Far + 4. De fire var Lars Pedersen og hans tre søsken. Lars spilte trommer og sang, og i 1972 ga de ut singlen «Jeg vil bli kjendis»/«Ha det bra vi sees igjen» (Polydor). Til tross for alt dette har Pedersen, bak det ordinære navnet og en svart pannelugg, ikke bare unngått kjendisstatus, men forblitt tilnærmet anonym utenfor subkultur-miljøene som til enhver tid har latt seg begeistre av hans forskjellige musikalske uttrykk. Lars Pedersen er mest kjent som trommeslager, men på When-utgivelsene spiller han også orgel, xylofon, fløyte, fiolin, munnharpe, gitar og perkusjon, for å nevne noe. I tillegg står han for looper, samplinger og sang. When er hybrid- eller kollasjemusikk, med spor fra alle Pedersens tidligere musikalske aktiviteter, og elementer fra elektronika, etno, psykedelia, «barneplate-musikk», klassisk, støy, samtid og pur pop. Det samples fra klassisk opera til folkemusikk. Der de tidlige platene hadde et dystert, gotisk preg, har de seineste utgivelsene lysere pop-rammer. Da When platedebuterte med albumet Drowning But Learning (1987), var anmelderne samstemte i sin lett forbløffete beundring. Det dystre i musikken til When nådde kanskje sitt klimaks med tredjealbumet, Black White And Grey (1991), og det neste, Svartedauen (1992), inspirert av Theodor Kittelsens tegninger av Pesta-skikkelsen. Dette er titler som fordrer, og anmelderne fikk da også assosiasjoner til «utbomba etterkrigslandskap», «trolsk uhygge» og «brå død», etter å ha hørt musikken. På plateomslaget til førstnevnte het det: «Black White And Grey has something to do with the destruction of earth.» Albumet var fritt for samplinger, og låt mer industrielt enn de to foregående. Svartedauens utgivelsestidspunkt viste seg å være sammenfallende med den store, nye, norske black metal-scenens verdensvide popularitet, og bare i Japan solgte albumet 1000 eksemplarer pga. tittelen (det er fremdeles Whens bestselgende utgivelse). Etter at Svartedauen (engelsk tittel: The Black Death) havnet på 69. plass i Morgenbladets kåring av tidenes 100 beste norske album i 2011, ble det remastret og gjenutgitt. Dommedagspreget hvilte også over deler av Prefab Wreckage fra 1994, men i kombinasjon med fengende rytmikk og melodier. Gynt, fra 1997, var Pedersens kommentar til Edvard Griegs Peer Gynt-musikk. Med Psychedelic Wunderbaum (1999) debuterte When på nytt plateselskap, Jester Records. Albumet var nok et skritt ut av dunkelheten og nærmere popverdenen, om enn en psykedelisk del av den. Tidligere Holy Toy-kollega Bjørn Sorknes deltok under innspillingen. Så var det tid for samleplate: Writercakebox (1999), med undertittelen The Unblessed World Of When: 1983–1998, ble utgitt som dobbel CD med 39 kutt. På neste album, The Lobster Boys (2001), tok When det endelige skrittet ut av mørket, og med alle sine fargerike lyder og samplinger laget Pedersen og hans to hjelpere Øyvind Borgemoen Lyse (trommer og melodika) og Nils Arne Øvergård (gitarer), et sprudlende popalbum bestående av tolv låter, fra psykedeliske vendinger via storband til arabisk skala. «Sunshine Superhead» ble til og med sluppet som single. De to ovennevnte deltok også på neste album, Spellemann-nominerte Pearl-Harvest. Tekstene var uten unntak hentet fra historiesamlingen Arabiske netter (1001 natt), og platens mange Beatles-aktige poplåter hadde et etnisk preg over seg, krydret med arabiske fløytetoner, sitarspill og basarstemning. På Whenever fra 2004 var Pedersen alene igjen. Tekstene var (som på flere av Whens album) spesialskrevet for When av Chris Cutler, en mann med en like sær karriere som Pedersen selv (spilte trommer i bl.a. Henry Cow, The Art Bears, Cassiber og Pere Ubu; har spilt på album med The Residents, David Thomas og Fred Frith mfl.). Whens hyllest til jazzlegenden Sun Ra, Homage Series Vol. 1: Sun Ra (2009), ble nominert til Spellemannprisen i åpen klasse. På den kritikerroste og psykedeliske Misshimmisshimmisshim (2011) og den mer eksperimentelle Whensday (2012) samarbeidet Pedersen igjen med sin kollega fra Last James, Haakon Ellingsen. Lars Pedersen har også jobbet med teatermusikk, bl.a. for Grusomhetens Teater.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Utgivelser (singel/EP)

When
Filthy John
2007
When
Sunshine Superhead
2002