Relaterte biografier

Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Tre Små Kinesere

Dannet: 1989
Fra: Trondheim

Akustisk poptrio fra Trondheim, startet i 1988 av Øystein Hegge (trekkspill/piano) og Ulf Risnes (sang/gitar). I januar 1989 ankom Baard Slagsvold (kontrabass/sang). Med sitt akustiske lydbilde og humørfylte popharmonier – som luktet både Beatles og XTC – og poplyrikk fremført på ekte trondheimsdialekt, entret Tre Små Kinesere den norske popscenen som et ferdig utviklet stjerneskudd. Mye av grunnen til dette kan tilskrives medlemmenes allerede lange fartstid innen norsk pønk, rock og nyveiv siden slutten av 70-tallet. Hegge hadde.. Les mer..

Akustisk poptrio fra Trondheim, startet i 1988 av Øystein Hegge (trekkspill/piano) og Ulf Risnes (sang/gitar). I januar 1989 ankom Baard Slagsvold (kontrabass/sang). Med sitt akustiske lydbilde og humørfylte popharmonier – som luktet både Beatles og XTC – og poplyrikk fremført på ekte trondheimsdialekt, entret Tre Små Kinesere den norske popscenen som et ferdig utviklet stjerneskudd. Mye av grunnen til dette kan tilskrives medlemmenes allerede lange fartstid innen norsk pønk, rock og nyveiv siden slutten av 70-tallet.

Hegge hadde fortid som organist i skabandet Streit Sax (fra 1979 til 1982), og i Betty Bohm Bang Band (1985–1987) (ga ut 7-tommeren «When I Call You»/«Beauty» mens Hegge var med, skiftet seinere navn til Betty Big Boom Band).

Risnes var vokalist og gitarist i bandet det GuRGLES! (1978–82) som ga ut singelen «Trude»/«Vijll du værra nåla mi?», 1982 – skatakter her også, og A-siden med nynorsk tekst, signert og fremført av Risnes. På B-siden kan man derimot for første gang høre hans karakteristiske bruk av egen dialekt. I Helter Skelter (1984–87) spilte han bass. Sammen med folk fra Det Elektriske Kjøkken og Liliedugg satset han der på et rimelig streit rockuttrykk, med tekster på engelsk. Enkelte musikkskribenter utropte Helter Skelter til norsk rocks redning, på bakgrunn av spillejobber, deltakelse på noen samlealbum og gruppens til da eneste plateslipp: 7-tommeren «Peyote»/«Hole In My Pocket», fra 1987. (Hegge er med på saksofon på singelen.) Bandet ble imidlertid oppløst samme år, men har ved forskjellige anledninger blitt gjenforent, som ved den lille Ringnes-festivalen ved Skotbu, i 2003.

Slagsvold, trioens eneste ikke-trønder, var fra Elverum, hvor han også startet sin allsidige og multiinstrumentelle musikalske løpebane. Da han kom til Trondheim hadde han bakgrunn fra en rekke band: I Appelzin Juice Studentz fra 1977 var han vokalist og trommeslager (singelen «Ta taket av huset deira»/«Vidar & Dankert»/«Hevnen», 1980), mens han i Fort & Gæli (fra 1979–82) var vokalist («NSB»/«Bølle»/«Enveis kommunikasjon», 1981). Parallelt var han innom det legendariske pønkbandet Kaare Og Partiet, fra Hamar (ga ikke ut noe med Slagsvold i rekkene), før han ble vokalist i oslobandet Skjønn Forening, som huset blant andre John Ivar Bye, senere vokalist i Johns Quijote. (Skjønn Forening ga ut singelen «Ikke steng meg inne»/«De som gikk ut», i 1984, og fulgte opp med albumet Livsskvadroner året etter). Slagsvold er dessuten en klassisk skolert pianist, og kom til Trondheim for å videreutvikle talentet sitt ved jazzlinjen på musikkonservatoriet i byen. Pianokrakken var imidlertid opptatt i Tre Små Kinesere, og dermed ble han tildelt ståbassen i bandet.

Bandet var opprinnelig et hobbyprosjekt som også huset trommeslageren Knut Juel. Tre Små Kineseres tilblivelse, i den form vi kjenner dem, skyldes imidlertid flere tilfeldigheter, og hele greia var ment som et engangsstunt: Det hele begynte med en invitasjon til deltakelse på albumet Den akustiske gitarliga presenterer (1988). Kravene man stilte fra arrangørhold var blant annet at det hele måtte være akustisk, dernest at det skulle være trommefritt, og til sist at man måtte ha et bandnavn. Juel røk ut, navnet Tre Små Kinesere ble valgt i en fei, og låten «Askeladden» ble spilt inn. Først etter slippefesten for den nevnte plate, på Sardine’s i hovedstaden (04.03.1988), skjønte de tre at de hadde funnet frem til noe det var verdt å satse videre på. De spilte inn en demokassett, som snart gikk land og strand rundt under navnet «Øldorado-kassetten». Etter oppvarmingsjobber for DumDum Boys og en rekke konserter i hjembyen og andre steder i landet, kunne de velge og vrake i tilbud fra de største selskapene i Norge før et år var gått. Valget falt på Sony. Første resultat forelå i form av singelen «Hei verden»/«Sorte tyr» (1989).

Den 17. januar 1990 kom debutalbumet 365 fri i platesjappene, produsent var Roger Valstad. Tre dager seinere var 14 000 eksemplarer solgt. Gode kritikker og stor oppmerksomhet sørget for at tallet ble doblet etter kort tid. Platen ble nominert til Spellemannprisen i 1991, og bandet spilte under Spellemannpris-showet og på Kalvøya-festivalen.

Neste 7-tommer er verdt et eget avsnitt: «Soleplassland»/«Råkkenrållkontråll» (1990). Den førstnevnte sangen skulle bli den største publikumsfavoritten av dem alle, blant konsertgjengere landet over – men den fikk ikke plass, verken på debutalbumet eller det neste! Først i 2002 ble låten tilgjengeliggjort for CD-lyttere. Låten er, etter sigende, Kinesernes egen favoritt, og trioens nettsted heter i dag selvsagt Soleplassland.

Den 17. januar 1991 kom trioens andre: Luftpalass, og nok en gang var Valstad bak spakene. Utgivelsen avfødte gode anmeldelser og Spellemannpris, men salgstallene nådde ikke de samme høyder som sist. Så fulgte mye turnering, med John Ivar Bye bak trommesettet, og deltakelse blant annet under Hultsfred-festivalen i Sverige. (På albumet hadde man også innlemmet trommer i lydbildet, sjefstamburen var Steinar Krokstad fra Stage Dolls og seinere Vagabond.)

I 1992 dro Risnes til Frankrike. Der skrev han tekster og laget musikk, mens Hegge og Slagsvold, begge bosatt i Oslo på tidspunktet, sendte kassetter med melodiforslag nedover. Resultatet forelå den 3. september 1992, i form av albumet Vær sær. I mellomtiden kom EP-en Bare på film, bestilt av Statens Filmtilsyn, og myntet på barn. Vær sær viste Tre Små Kinesere fra en musikalsk mer variert og rocka side enn på de to foregående albumene, og mer alvorstungt tekstmessig, eksemplifisert for eksempel ved låten «Faren min». Produsent denne gang var Knut Bøhn.

Til gruppens fjerde album ønsket de å finne tilbake til den humørfylte formelen fra de første platene, og bevisst valgte Tre Små Kinesere produsenten Kyrre S. Fritzner fra The Rambelins – han hadde nylig tilført deLillos ny vitalitet som produsent for albumet Neste sommer. Sammen med bandet gjorde Fritzner det han skulle, og albumet Hjertemedisin rommet hits som «Agnar Mykle», «Klassebildet» og tittellåten, samt en rekke andre pop-perler. Samme år deltok de på Alf Prøysen-hyllesten Med blanke ark, og gjorde sin versjon av sangen «Blåklokkevikua». De fikk Spellemannprisen som årets gruppe 1994.

I 1996 kom nok et Fritzner-produsert album: Tro håp & kjærlighet. Førstesingelen «Ikke vær dum» og de melankolske «VM i utfor for menn» og «Dørstokkmila» er kanskje de mest kjente sangene fra albumet. Risnes debuterte selv som produsent på denne tiden, og produserte Postgirobyggets suksess-debut Melis. «Matpakkespisevise» var Tre Små Kineseres bidrag på Knutsen & Ludvigsen-samleren Ellediller og krokofanter dette året. Året etter fulgte Risnes opp med enda en produksjon for Postgirobygget, mens låtene «Svartlamon» og «Mekaniker» ble utgitt på EP-en mot riving, et samarbeid mellom Tre Små Kinesere og Motorpsycho. Ellers deltok de på samlealbumene Kvirrevirrevitt! og Bellona unplugged i 1997.

I 1998 hadde kineserne tiårsjubileum, og feiret dette med hele to album, begge produsert av Risnes, og utgitt på trioens egen og nystartede label 1-2-3. Det første, Ultralyd, ble sluppet i mars, mens Store­slem kom i april. Risnes produserte siden både Åge Aleksandersen og Terje Tysland, og han vant NRK P1/VGs konkurranse Tusenårslåta, med «På den andre sida» (fremført av Christin Hoff). 2002 kom samleplaten De aller beste fra Tre Små Kinesere, og endelig lot altså «Soleplassland» seg avspille fra en CD-spiller.

Gammel sykkel fra 2003, produsert av Lars Lien (Motorpsycho, Sanderfinger m.m) ble Tre Små Kineseres foreløpig siste album. Selv om det ikke inneholdt hits à la dem på Hjertemedisin, mente flere anmeldere at dette var blant de sterkeste og mest helstøpte albumene til gruppen.

Slagsvold hadde i flere år vært involvert både i Skrujern, Norsk Utflukt og Motorpsycho, og Risnes med Motorpsykkel (singelen «She Loves You»/«Seasons In The Sun», Oh Yeah!, 1995), sammen med Truls Waagø og Sola Jonsen fra DumDum Boys. Våren 2004 kunngjorde Slagsvold at han sluttet i Tre Små Kinesere, og bandet ble foreløpig oppløst.

Våren 2010 var Tre Små Kinesere imidlertid tilbake, først med en konsert under Nidaros Bluesfestival i april, før det var klart for plateslipp i juni. «Kjærlighet på tunga» viser et Tre Små Kinesere i vant stil og med sedvanlig popteft. Truls Waagø hadde tatt Slagsvolds plass, og bidro også med teksten «Venus». Sommeren 2010 gjorde bandet enkelte konserter i Trøndelag.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlemmer

Baard Slagsvold Bass, kor (1989 - 2004)
Truls Waagø Bass (2010 - )
Ulf Risnes Vokal, gitar
Øystein Hegge Tangenter, kor