Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Junipher Greene

Dannet: januar 1966
Fra: Oslo

Rockeband fra Oslo, dannet januar 1966. Opprinnelig var det et bluesband, deretter et av landets ledende navn innenfor progressiv rock, og mot slutten av karrieren et heftig rockeband inspirert av new wave. Junipher Greene ga ut Norges første dobbeltalbum, Friendship (1971), som i årenes løp er blitt et samleobjekt og er en av tidenes beste norske plateproduksjoner. Junipher Greene ble startet på Sandaker skole av Geir Bøhren (vokal, trommer), Bent Åserud (vokal, gitar), Øivind Vilbo.. Les mer..

Rockeband fra Oslo, dannet januar 1966. Opprinnelig var det et bluesband, deretter et av landets ledende navn innenfor progressiv rock, og mot slutten av karrieren et heftig rockeband inspirert av new wave. Junipher Greene ga ut Norges første dobbeltalbum, Friendship (1971), som i årenes løp er blitt et samleobjekt og er en av tidenes beste norske plateproduksjoner.

Junipher Greene ble startet på Sandaker skole av Geir Bøhren (vokal, trommer), Bent Åserud (vokal, gitar), Øivind Vilbo (vokal, gitar) og Bjørn Sønstevold (bass). Gruppenavnet ble tatt fra en bussrute i Edinburgh, der endestasjonen heter Junipher Greene. Helge Grøslie (orgel) kom med fra oktober samme år. Sønstevold sluttet i februar 1967, og Vilbo gikk over til bass. Den klassiske femmannsbesetningen av Junipher Greene ble fulltallig da Freddy Dahl (vokal, gitar) ble medlem i juni 1969.

Denne kvintetten rakk på kort tid å markere seg som et av Norges viktigste rockeband. Gjennombruddet kom i november 1970, da de varmet opp for Deep Purple i Njårdhallen. Junipher Greene ga alt, og ble berømmet i avisene dagen etter med anmeldelser som hevdet at Deep Purple ble spilt av scenen av de unge nordmennene. Platekontrakt ble sikret med Arne Bendiksen AS på etiketten Sonet, og albumet Friendship ble innspilt i sporadiske økter fra november 1970 til mai 1971. Både Nils Bjarne Kvam og Harald Are Lund ble innleiet som produsenter, og sistnevnte skrev også mange av tekstene under pseudonymet Clever Duck.

Da gruppen var ferdig med innspillingene, hadde de nok materiale til å fylle en dobbel LP. Plateselskapet var ikke villig til å spandere så mye penger som en dobbel LP kostet å presse. Det krevde fire vinylmatriser, noe som betød en fordobling av utgiftene. Gruppen ble derfor nødt til å betale to av matrisene selv. Resultatet ble norsk rocks første dobbeltalbum – et album som i historisk sammenheng ruver som et av de aller beste som er laget her til lands. Det var også den dyreste plateproduksjonen som var laget til da – 80 000 kroner kom den totale regningen på. Til gjengjeld solgte det 8000 eksemplarer.

Mye av den musikalske inspirasjon var hentet fra britiske grupper tilknyttet plateselskaper som Island, Bronze, Vertigo og Harvest, og Junipher Greene kunne faktisk konkurrere med de fleste av dem. Hele den fjerde platesiden var viet det 20 minutter lange tittelkuttet, inndelt i sju frittstående komposisjoner fremført som ett helhetlig musikkstykke. Andre fremragende kutt var «A Spectre Is Haunting The Peninsula» (også utgitt på singel), «Magical Garden» og «Take The Road Across The Bridge». Albumet var så sterkt at det ble sendt til Island Records i håp om internasjonal lansering. I mellomtiden hadde et annet britisk plateselskap – Transatlantic – hørt Friendship og blitt så begeistret at de tilbød seg å gi ut albumet i Storbritannia. De ansvarlige gjorde den tabben at de takket nei til Transatlantic, bare for selv å få nei fra Island Records noen uker senere.

Omslaget til Friendship var også historisk: Det var prydet av et maleri signert den ambisiøse og den gang relativt ukjente kunstneren Odd Nerdrum. Dette maleriet har i aller høyeste grad bidratt til å gjøre Friendship til et av de største samleobjektene i norsk platehistorie. Albumet ble gjenutgitt på CD av selskapet Universal i 2003. Den nye utgaven hadde remastret lyd og inneholdt et informativt hefte.

Høsten 1972 deltok gruppen på en større turné i Polen. Ved hjemkomsten i desember sluttet Freddy Dahl, og i februar 1973 fikk Helge Grøslie et tilbud fra Titanic som han takket ja til. Dahl kom tilbake til bandet for å hjelpe til i en periode, men sluttet igjen allerede i april for å være med på å starte Ruphus. Junipher Greene valgte å fortsette som trio.

Platekontrakt ble tegnet med det nystartede selskapet On Records, og trioen laget først den harde, fengende singelen «Ugha Mugha Sunshine Boy» før de gikk i gang med albumet Communication (1973). Igjen var tittelkuttet et lengre musikkstykke (12 minutter), satt sammen av flere forskjellige temaer. Selv om Communication var et vellykket album, bar det likevel preg av at to viktige medlemmer manglet. Spesielt var savnet av Freddy Dahl som vokalist stort. I 1975 ble albumet sendt ut igjen i en revidert utgave med nytt omslag og ny tittel – den meget misvisende The Best Of Junipher Greene – til gruppens store ergrelse. Forskjellen fra originalen var at tre låter var erstattet av singelen «Ugha Mugha Sunshine Boy»/«Easy Flying».

Bøhren og Åserud kom inn på Musikkhøyskolen, og der ble de kjent med Barth Niava fra Abidjan på Elfenbenskysten. Han foreslo for Junipher Greene at de skulle dra til Afrika, noe de gjorde i 1974. Trioen turnerte i Afrika i fire uker og imponerte såpass at de også fikk slippe til på afrikansk TV – med to egne programmer og som gjester i et tredje.

Årene frem til neste plateutgivelse var preget av ustabil besetning og svært sporadiske opptredener. Bassister kom og gikk: Vilbo sluttet i september 1974 og ble etterfulgt av Sverre Beyer, som imidlertid hoppet av etter tre måneder. Arve Sakariassen var med fra juli 1975 til mars 1976, Jan Devik fra april 1976 til september 1977, og først i april 1978 klarte Bøhren og Åserud å få en stabil bassist til Junipher Greene – Jørun Bøgeberg, som også var vokalist. Lars Hesla (keyboard) ble medlem fra sommeren 1975.

En ny plate ble påbegynt i februar 1976. Flere innspillinger ble gjort i august 1977 og august 1978 før gruppen hadde nok til en LP. Da Rewind omsider forelå på markedet i starten av 1981, var det som en sprikende samling med nytt og gammelt materiale innspilt med fem forskjellige besetninger. Det var ikke lett å kjenne igjen det gamle Junipher Greene – bare «In The Dark And Misty Garden» fra 1976 kunne minne om musikken fra Friendship.

Men om Rewind var en overraskelse, fortonet Forbudte formiddagstoner (1982) seg som en revolusjon for tilhengerne. Gruppen hadde latt seg forføre av new wave og artister som Simple Minds, Wire og XTC, og tekstene var nå på norsk. Platen ble innspilt i gruppens øvingslokale med en åtte-spors båndopptaker og utgitt på den lille etiketten Musikkselskapet. Junipher Greene havnet imidlertid mellom to stoler da platen skulle presenteres, og de ble mer eller mindre tiet i hjel av både NRK og musikkpressen. Ikke lenge etter var Junipher Greene historie. Bøhren & Åserud fortsatte å samarbeide, og ble snart anerkjent i bransjen som et av de beste komponistpar innen moderne filmmusikk.

Friendship ble i 2007 kåret til tidenes beste norske rockeplate, og dette førte til at sterke krefter jobbet hardt for å få høre gruppen spille igjen. Og 2. august 2008 skjedde det som mange hadde håpet på: Junipher Greene gjorde comeback på Storåsfestivalen. Originalbesetningen fra 1971 spilte da sammen igjen for første gang på 25 år etter siste felles opptreden, bortsett fra at Jon Willy Rydningen måtte steppe inn på orgel for Helge Grøslie, som hadde sykdomsforfall etter et hjerneslag.

Gruppen opptrådte også på Down on the Farm-festivalen på Gribsrød gård 15. august samme år, og da var også Helge Grøslie på plass i besetningen igjen. Junipher Greene har siden blant annet hatt to konserter på Rockefeller, både i november 2008 og 9. oktober 2009.

Deres hittil siste konsert var i Bodø på Rock på Torget-festivalen 14. august 2010.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlemmer

Arve Sakariassen Bass (1975 - 76)
Bent Åserud Vokal, gitar (1966 - 83, 2008 - )
Bjørn Sønstevold Bass (1966 - 67)
Freddy Dahl Vokal, gitar (1969 - 72, 2008 - )
Geir Bøhren Slagverk, vokal (1966 - 83, 2008 -)
Helge Grøslie Orgel (1966 - 73, 2008)
Jan Devik Bass (1976 - 77)
Jon Willy Rydningen Orgel (2008 - )
Jørun Bøgeberg Vokal, bass (1978 - 83)
Lars Hesla Keyboards (1975 - 83)
Sverre Beyer Bass (1974)
Øivind Vilbo Vokal, gitar, bass (1966 - 74, 2008 - )

Medvirker på

Diverse artister
Helt Uhørt!
2006
Diverse artister
Norsk Musikk I 100 - Vol. 3 Beat Og Piggtråd
2005
Diverse artister
Norsk Rocks Historie - Vol. 6 (Progressiv Rock 1971-1977)
2004
Diverse artister
Norske riff og tordenskrall 1967 - 1992: norsk hardrock gjennom 25 år
1993
Diverse artister
Norsk Rock
1982
Diverse artister
Hot Socks (Norway Rocks)
1975