Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Jonas Fjeld Band

Dannet: 1972
Splittet: 1988
Også kjent som: Jonas Fjeld Rock n Rolf Band + Jonas Fjeld Bing Bang Band
Fra: Drammen

Rockeband fra Drammen, startet i 1972 og oppløst på tampen av 80-tallet, et av de viktigste band i norsk rock. Jonas Fjeld Band gjennomgikk en radikal forandring på få år; fra å være en gjøglergjeng med 50-tallsinspirert rock’n’roll på repertoaret, utviklet bandet en seriøs, særegen stil og avsluttet karrieren på topp med to Spellemannpriser. Stikkord gjennom hele karrieren var humor, variasjon og kvalitet. Terje Jensen hadde spilt gitar i flere år før han traff.. Les mer..

Rockeband fra Drammen, startet i 1972 og oppløst på tampen av 80-tallet, et av de viktigste band i norsk rock. Jonas Fjeld Band gjennomgikk en radikal forandring på få år; fra å være en gjøglergjeng med 50-tallsinspirert rock’n’roll på repertoaret, utviklet bandet en seriøs, særegen stil og avsluttet karrieren på topp med to Spellemannpriser. Stikkord gjennom hele karrieren var humor, variasjon og kvalitet.

Terje Jensen hadde spilt gitar i flere år før han traff Kim Hansen, en glødende musikkelsker med et usedvanlig talent for det aparte. Hansen verken sang eller spilte noe instrument, men likevel slo han følge med Terje for å starte bandet Frosk. Blant de øvrige medlemmene var Bent Bredesen (gitar), Olaf Hjellum (vokal), Øyvind Kristensen (bass) og Tom Knutsen (trommer). Kim ble manager. Frosk spilte progressiv rock på klubber i og rundt Oslo, men etter en stund sluttet Bredesen for å starte eget band. Ny gitarist ble Erik Kristensen.

Høsten 1972 var Frosk desillusjonert og på randen av oppløsning. Foran en spillejobb på jazzklubben Loftet i Drammen, fant bandet ut at de skulle gjøre noe helt sprøtt. De malte seg i fjesene, kledte seg i fargerike, vågale kostymer og adopterte hvert sitt pseudonym: Jensen ble til Angelo Vittore, deretter Jonas Fjeld. Øyvind Kristensen ble til Eple Skrott, mens broren Erik ble Hermann Normann. Tom Knutsen ble Tom Metall, Olaf Hjellum ble Brunulf Bølle og Kim Hansen bestemte seg for Herodes Falsk. Det nye bandnavnet ble Jonas Fjeld Jazz’n’Rolf Band, inspirert av bøkene om den blonde kjempen Jonas Fjeld forfattet av Øvre Richter Frich. Til og med Kim deltok på scenen, iført plastsaksofon og dristig kvinneundertøy. Og så skjedde det som ingen trodde var mulig: Showet ble en suksess. Bandet måtte gjøre flere lignende show.

På den tredje spillejobben var Audun Tylden og Johnny Sareussen fra plateselskapet Phonogram til stede i salen. De lot seg begeistre, spesielt for versjonen av «Let’s Twist Again». Den ble gitt ut på singel tidlig i 1973 og solgte 10 000 eksemplarer. Det nydøpte Jonas Fjeld Rock’n’Rolf Band gikk i gang med en hel LP med Harald Are Lund som produsent. Albumet – som ble innspilt på fire dager – var en herlig blanding av spenstig rock og sprø humor, og det hadde et omslag som mildt sagt var et blikkfang: Forsiden viste Eple Skrott med maling i fjeset, håret til værs og en rose i kjeften. På baksiden var hele gjengen foreviget i et foto som ga grobunn til påstanden om at medlemmene var spik spenna gærne.

På turné fikk de ofte mer pepper enn applaus. Som oftest måtte de spille fire–fem sett hver kveld; først to–tre som danseband, så sitt eget Rock’n’Rolf-show med kostymer og sminke, og til slutt enda en time med dansemusikk. Midt i all viraken ga gruppen ut en ny single – «Bobsy Bobsy» – som ble en hit. Etter å ha laget en single under navnet Morten Morells hentet gruppen inn to jenter som ble døpt Helle og Lute Fisk, og spilte inn enda en single: «True Love» – en solid rockelåt som solgte dårlig.

Før tredje LP-innspilling forsvant Brunulf Bølle, Helle og Lute Fisk, mens to av de andre medlemmene tok nye pseudonymer: Hermann Normann ble til Gunnar Glans, Tom Metall til Tom Mat. Bandet skiftet samtidig navn til Jonas Fjeld Bing Bang Band, dette for å slippe å bli assosiert med 50-tallsrock hele tiden. Pan’s fløyte (1974) var en morsom og variert LP. «Roll Over, Break Up & Stink» staket ut funk/rock-stilen som Jonas Fjeld Band kom til å satse på noen år frem i tid, mens teksten til «Et par cocktails og en pjolter» var hentet fra en brosjyre utgitt av Edruskapsnemda. Omslaget viste en gjennomtenkt og nøyaktig etterligning av omslaget til boka Pans fløyte i Jonas Fjeld-serien, med Falsk som den djevelsk forførende fløytespilleren blant lettkledte kvinner.

Under arbeidet med Pan’s fløyte, ble Jonas Fjeld oppfordret av produsent Johnny Sareussen til å lage en solo-LP. Fjeld kontaktet sin gamle venn Bent Bredesen, som litt motvillig tok pseudonymet Steve Cooling og samtidig ble innlemmet i Jonas Fjeld Band. Med ham på laget fikk bandet en ekstra låtskriver og fornyet giv. Take Two Aspirins And Call Me In The Morning ble kreditert dr. Jonas Fjeld og inneholdt et knippe nye, seriøse låter i tillegg til gamle favoritter fra 60-tallet. Eple Skrott og Tom Metall deltok også – sistnevnte under navnet Ralph Burns.

Sommeren 1976 var bandet lei av det meste. De bestemte seg for å lage en siste plate som de var sikre på at ingen ville kjøpe. Den skulle inneholde norske parodier på alt de syntes var pyton i bransjen. Etter å ha brent sceneklærne på Dovrefjell og sendt det gamle repertoaret opp i en rakett, bunkret bandet seg på hytta til faren til Falsk på Bjerkøya sammen med Tom Mathisen (som i sin tid med visegruppen Snu var den som fant på uttrykket Rock’n’Rolf). Nå skulle de lage en usmakelig plate. Lite visste de at resultatet ville bli en norsk klassiker. Endelig! (Uff ikke nå igjen) (1976) ligger godt an til førsteplassen når tidenes morsomste norske album en gang skal kåres.

Tom Mathisen bidro med en parodi på Barry Whites «Can’t Get Enough Of Your Love» («Berre kvit») – en idé han for øvrig videreførte to år senere på «Brakara» med Prima Vera. Eple Skrott hentet nok en gang inspirasjon fra en brosjyre som advarte ungdommen mot alkohol («Nytt fra Edruskapsnemda»), og han ga et saftig stikk til visegruppen Amtmandens døtre på «Stuntmannens sønner». Strømsgodset ble plassert, ABBA torpedert, og med fem versjoner av «Ælverock» spilt på to minutter klarte bandet å beskrive litt av frustrasjonen de følte da de turnerte landets samfunnshus tidlig på 70-tallet. Innspillingen ble gjort unna i løpet av fire dager med Herodes Falsk som produsent. Etter utgivelsen tok Falsk farvel for å starte Prima Vera med Tom Mathisen og Jahn Teigen. Resten av Jonas Fjeld Band ville nå satse på mer seriøse takter.

Et stort vendepunkt i karrieren til Jonas Fjeld Band fant sted høsten 1976, da de ble kjent med Audie Ashworth, produsent og manager for J. J. Cale. Ashworth sa ja til at bandet kunne komme til hans Crazy Mama Studios i Nashville for å spille inn plate. Jonas Fjeld Band dro til Nashville i januar 1977 og fikk med seg storheter som Don Everly, Skeeter Davis og J. J. Cale på sin nye LP – den første som seriøst band. Ved utgivelsen ble The Tennessee Tapes (1977) hyllet som en milepæl i norsk rock.

Før neste turné sluttet Normann og Skrott, og briten Bob Hadaway ble ny bassist. Bandet følte at det hadde fått en ny start i karrieren med ny bassist og ny musikalsk identitet, men svært mange forbandt fremdeles Jonas Fjeld Band med elleville sceneshow, fargerike kostymer og malte fjes. Gruppen hadde sin fulle hyre med å presentere sin nye musikk, og de begynte så smått å angre på at de ikke hadde skiftet navn når de først hadde hatt sjansen til det i Nashville. Jonas Fjeld Band beit tenna sammen og fortsatte. Bent Bredesen ristet av seg pseudonymet Steve Cooling og fremsto som seg selv, men Terje Jensen valgte å beholde navnet Jonas Fjeld. Nytt materiale ble komponert, og våren 1978 var de tilbake i Nashville. Back In The U.S.A. (1978) var LP-en hvor Bent Bredesen for alvor begynte å markere seg som låtskriver. Men det var fremdeles vanskelig for bandet å leve av musikken. Det norske turnélivet ble for strevsomt for Bob Hadaway, som overlot bassen til Thorleif Larsen, alias Igor Kill, tidlig i 1979.

Heldigvis slapp gjengen å turnere uavbrutt. Audun Tylden foreslo at bandet skulle kompe andre artister på deres plateinnspillinger, og dermed dukket Jonas Fjeld Band opp som støttespillere for så vidt forskjellige artister som Randi Hansen, Ivar Medaas, Jahn Teigen, Prima Vera og ikke minst Ole Paus. Fjeld og Bredesen fungerte samtidig som produsenter. Midt i denne travle tiden rakk Jonas Fjeld Band å lage en av sine beste LP-er. Make Up fra 1979 er den av bandets plater som ligger nærmest opptil lydbildet de hadde på scenen. Albumet solgte imidlertid dårlig, og etter en ny singel i 1980 – «Stikk innom når du vil» – valgte Tom Metall å gi seg etter nesten ti år.

Paolo Vinaccia ble ny trommeslager i 1980. De neste fire årene var en musikalsk opptur for bandet – på scenen, om enn ikke på plate. Det skjedde enda en forandring i besetningen på denne tiden: Igor Kill gikk ut og ble erstattet av Pål Reinertsen på bass. Jonas Fjeld Band var et av landets beste rockeband i tiåret 1977–87, men det var umulig for bandet å få ny platekontrakt etter at avtalen med PolyGram gikk ut i 1982. I stedet laget Fjeld sitt andre soloalbum, Living For The Weekend, innspilt i Nashville med kremen av studiomusikere. Bent Bredesen hadde også fått tid til å lage en soloplate, Brede i 1981, og dette sørget for at Jonas Fjeld Band hadde masser av nytt materiale å spille ute for folk.

Etter noen strevsomme år på veien fikk Jonas Fjeld Band omsider ny platekontrakt med EMI, og Neck’n Neck forelå våren 1985. Bandet besto nå av Fjeld, Bredesen og Reinertsen, mens Per Hillestad (trommer) og Per Kolstad (tangenter) – begge fra Lava – ble medlemmer i løpet av innspillingene. Albumet inneholdt klassikeren «The Bells Are Ringing For You Now», og Little Steven (fra bandet til Bruce Springsteen) stilte opp som produsent og medkomponist på «I Came To Rock». Kronen på verket var tildelingen av Spellemannprisen.

Det ble Spellemannpris for neste album også, Time & Motion fra høsten 1986, og det ble snakket mye om utenlandslansering. I stedet gikk Jonas Fjeld Band mot oppløsning. Da Fjeld gikk over til morsmålet og lanserte Svært nok for meg på tampen av 1989, signaliserte han samtidig slutten på et av Norges beste og mest interessante band.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlemmer

Arne Riise-Nilsen Saksofon (1967 - 1968) (Kun bandet Frosk)
Bent Bredesen Gitar, vokal (1969 - 1972, 1975 - 1981)
Bob Hadaway Bass (1977 - 1979)
Erik Kristensen Gitar (1972 - 1978)
Erik Wilberg Gitar, piano (1967 - 1969) (Kun bandet Frosk)
Herodes Falsk Klovn, forfatter, manager (1970-77)
Igor Kill Bass (1979 - 1980)
John Ottersen Munnspill (1967 - 1969) (Kun bandet Frosk)
Jonas Fjeld Gitar, tangenter, kor, fløyte, fiolin
Olaf Hjellum Sang, kornett, orgel (1972 - 1974)
Pål Reinertsen Bass, kor (1981 - 1988)
Paolo Vinaccia Trommer (1980 - 1985)
Per Hillestad Trommer (1985 - 1988)
Per Kolstad Tangenter (1985 - 1988)
Runar Olsen Gitar (1969 - 1970) (Kun bandet Frosk)
Terje Borge Bass (1967 - 1970) (Kun bandet Frosk)
Thorleif Larsen Bass (1979 - 1980)
Tom Knutsen Trommer (1972 - 1980)
Øyvind Kristensen Bass (1972 - 1977)

Medvirker på

Jonas Fjeld
50 fra før - 1973-83
2002
Jonas Fjeld
Time and Motion
1986
Øystein Sunde
Overbuljongterningpakkmesterassistent
1986
Jonas Fjeld
Neck'n Neck utøver
1985
Forente Artister
Sammen for livet
1985
Hilde Heltberg
På bare bein
1983
Diverse artister
Norsk Rock
1982
Diverse artister
Knallgo'e Låter 1
1981
Diverse artister
På Jul Med Din Glede
1980
Diverse artister
15 Originale Norske Topper
1980
Randi Hansen
Ho Randi
1979
Diverse artister
Discomatic Vol 1
1979
Prima Vera
Brakara
1978
Diverse artister
Sommerdiskotek
1977
Diverse artister
Norwegian Non Stop Disco Sensation
1977
Diverse artister
Nærbilde Av Norwegian Non-Stop Disco
1977
Prima Vera
Prima Vera
1977
Jonas Fjeld
Endelig (uff Ikke Nå Igjen)
1976
Diverse artister
Danse Party
1976
Diverse artister
16 Norske Stjerneartister
1976
Diverse artister
Heavy Norsk
1976
Diverse artister
Hot Socks (Norway Rocks)
1975
Jonas Fjeld
Take Two Aspirins and Call Me in the Morning
1975
Diverse artister
Norske Toppartister II
1975
Diverse artister
Gratis plate, ikke for salg
1974
Diverse artister
Norsk musikk i norske ører!
1973