Gjør endringer

Grethe Kausland

Født: 3. juli 1947
Død: 16. november 2007
Også kjent som: Grethe Nilsen + Lille Grethe + Grethe
Fra: Horten

Grethe Kausland, født Nilsen, f. 3.7.1947 i Horten, d. 16.11.2007, sanger og skuespiller som debuterte som fireåring på Horten Revyteater. Etter gjennombrudd på landsbasis i en radiooverført amatørkonkurranse fra Jordal Amfi, platedebuterte hun på Columbia med «Teddyen min». Den ble utgitt som «Teddybjørnen min», koblet med «Cowboyhelten» (1955), og solgte i over 100 000 eksemplarer, noe som gjorde henne til en av landets mest populære plateartister. Det meste av barnestoffet hun ga ut som Lille Grethe, eller bare Grethe,.. Les mer..

Grethe Kausland, født Nilsen, f. 3.7.1947 i Horten, d. 16.11.2007, sanger og skuespiller som debuterte som fireåring på Horten Revyteater. Etter gjennombrudd på landsbasis i en radiooverført amatørkonkurranse fra Jordal Amfi, platedebuterte hun på Columbia med «Teddyen min». Den ble utgitt som «Teddybjørnen min», koblet med «Cowboyhelten» (1955), og solgte i over 100 000 eksemplarer, noe som gjorde henne til en av landets mest populære plateartister.

Det meste av barnestoffet hun ga ut som Lille Grethe, eller bare Grethe, som det i regelen sto på plateetikettene, var skrevet av Åsta Hjelm. Willy Andresen gjorde de fleste arrangementene for henne frem til 1960, noe som understreket det aller mest forbløffende ved henne – barnestemmen til tross, «swingte» hun som en voksen jazzsanger. Av alle norske barnestjerner har hun utvilsomt vært den musikalsk mest frapperende.

Jazzrytmene fulgte henne videre gjennom 50-tallet med slagere som «Den lille kjøkkenskriver»/«Jeg vil gifte meg med pappa» (med Frank Robert), «Maria Fly-fly»/«Eventyrswing», «Grethemor»/«Dukkestuen», «Til Nisseland»/«Ding-dong» (alle 1956), «Min lille mandolin»/«Kjære lille vov-vov», «Hipp Hurra!»/«Lolly Poll» (1957), «Lillesøster»/«Musefest i kjelleren» (1958) og «På tivoli»/«Pappas lille pike» (1959).

Allerede i 1957 filmdebuterte hun, mot Andreas Diesen i Smuglere i smoking. «Mammas sko, pappas hatt»/«Hysj-hysj» fra denne filmen, sang de inn på 78-plate. Hun fortsatte filmkarrieren med Selv om de er små (1957), der hun sang «Smil og syng» av Åsta Hjelm og Nils Reinhardt Christensen sammen med Henki Kolstad, koblet på plate med duetten «Per og Grethe» med Lille Per (Neumann) fra den danske Far til fire og onkel Sofus (1957), som ble fulgt av Far til fire og ulveungene (1958). I 1959 bar hun lekende lett hovedrollen i Ivo Caprinos eneste spillefilm, Ugler i mosen, etter Finn Havrevolds Marens lille ugle.

Ved inngangen til 60-tallet forandret stemmen seg, barnepreget ble mindre og jazzpreget sterkere. Columbia hadde vanskeligheter med å finne stoff hun kunne «bli voksen» med, og Åsta Hjelm fortsatte å skrive sangene hennes, «Souvenirs»/«Conny» og «Det finns millioner»/«Europa Non Stop» (1960) og «Gullregnen»/«Ønskedrømmen» (1963). På «Hjerte»/«Hvis jeg var en gutt» (1964) lyder hun som den voksne Grethe, men på dette tidspunktet regjerte Wenche Myhre popmarkedet, og den et år eldre Grethe virket «gammeldags» simpelthen fordi hun hadde vært stjerne i 10 år. Columbia samlet 16 av innspillingene hennes på LP-platen Grethe gjennom 10 år (1964). Den er senere gjenutgitt som Teddyen min.

I den grad hun opptrådte i annen halvdel av 60-tallet, var det i mer upretensiøse jazzsammenhenger, men de første singlene som den «voksne» Grethe Kausland, var ren pop, «Spre litt glede»/«Elle Melle» (1971) og «Sommeren er her»/«Vil du komme om jeg ber deg» (1972). Hun deltok også på Arne Bendiksens Svensktoppar-serie nr. 12–14 (1971–72).

Det store comebacket kom da hun vant norsk Grand Prix 1972 med «Småting», en duett med Benny Borg. Det medførte engasjement i den populære norsk/svenske Hylands Hörna som fast humorinnslag med Eva Rydberg i duoen EvaGrethe. Hun fikk også tilbud fra Dizzie Tunes, og spilte i deres sommerrevy På Scenekanten i Tønsberg om sommeren.

Chat Noir-debuten med Dizzie Tunes var i På go´fot (1973). Siden var hun fast medlem i ensemblet i Chat Noir-revyene Showkade med og uten fyll (1974), Vi spillopper (1976, filmatisert 1979), Memories Of Music (Tønsberg 1979, Chat Noir 1980, også utgitt på video), The Show Must Go Home (1984, også video), Festsprell i Dizzie Tider (1988). Hun var også med i deres første show i Dizzie Teater, Go´-biter med Dizzie Tunes (1991, CD 1992) og i Dizzie og Damene (Chateau Neuf, 1993). I tillegg gjorde hun plateinnspillinger med Dizzie Tunes, både fra revyene, på barneplatene deres og i mer poppregede omgivelser, og hun deltok i deres mange TV-show, blant annet det Montreux-belønnede Sing Sala Bim (1973), og filmen Tut og Kjør (1975).

Hun fulgte også Dizzie Tunes på deres Norges-turneer og i de svenske versjonene av showene i Gøteborg og Stockholm. Som revyartist utpreger hun seg med stort utspill, sikker musikalitet og en forbløffende evne til imitasjon av andre artister, både skandinaviske og internasjonale, sammen med blant andre Sammy Davis jr. og Barbra Streisand. Imitasjonsevnene ble fullt utnyttet i Montreux-bidraget Adam og Eva (1978), der hun var både Doris Day, Julie Andrews og Liza Minnelli. I 1991 ble hun tildelt Leonardprisen for revyinnsatsen.

I 1993 gjestet hun Rogaland Teater og i 1995 Victoria Teater med den krevende enkvinnesforestillingen A Star Is Torn, med portretter av populærmusikkens tragiske kvinneskikkelser som Edith Piaf, Judy Garland, Billie Holiday og Janis Joplin.

I Dizzie Tunes-årene opptrådte hun ellers bare unntaksvis som soloartist, men mottok Spellemannprisen for discoplaten A Taste Of Grethe Kausland (1978), som ble fulgt opp av discoversjoner av barnesangene på Grethe synger lille Grethe (1979) og den tyngre og mer funky Stay With Me (1984).

I 1989 sang hun Svein Gundersens og Stig Nilssons tittelmelodi «Klokkene ringer for deg» fra filmen Bryllupsfesten på singel i «drømmekvartett» med Hege Schøyen, Hanne Krogh og Anne Grete Preus.

I 1992 var hun Alice i studioversjonen av Helge Ibergs og Tor Åge Bringsværds musical Alice lengter tilbake (1992). Etter Dizzie-tiden spilte hun i komedier og revyer på Chat Noir og ABC-teatret og i Fredrikstad. Hun medvirket i situasjonskomedier og filmer og hadde store roller i TV-seriene D'ække bare, bare, Bernt (1996), Karl & co. (1997–2000) og Jul i Blåfjell (1999).

Sommeren 2001 hadde hun og Benny Borg suksess på Hankø med showet Grethe + Benny = Sant. På Chateau Neuf hadde hun sentrale roller i musikalene I blanke messingen og Billy.

Grethe Kausland var en knøttliten, ujålete og utadvendt kruttønne med en karakteristisk stemme som med årene ble stadig dypere og mer raspende. På scenen hadde hun bred folkelig appell, sikker smak og utstråling i det helt store formatet. Selv om hun alltid hadde vært mest opptatt av jazz, og jazzmiljøet betrakter henne som en sjelden begavelse, gav hun aldri ut noen solo jazzplate.

Grethe Kausland døde av kreft bare 60 år gammel i 2007.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlem i

Løgnaslaget