Fra Rockheims samlinger

  • Plakat
  • Plakat
  • Plakat
Se mer på Digitalt Museum

Revisjonshistorikk

Gjør endringer

Aunt Mary

Dannet: 1969
Også kjent som: Progress

Progressivt hardrockband dannet i Fredrikstad våren 1969 av Jan Groth (vokal, orgel). Bandet het i starten Progress, og besto av Groth, Bjørn Christiansen (gitar, vokal), Svein Gundersen (bass, vokal), Per Ivar Fure (fløyte, munnspill, saksofon) og Ivan Lauritzen (trommer). Groth og Fure kom fra storbandet Dr. Henderson’s Blues Caravane, som ga ut en singel i 1968. Progress ble til Aunt Mary da bandet skulle dra til Danmark, hvor de laget sin ­første LP i januar 1970.. Les mer..

Progressivt hardrockband dannet i Fredrikstad våren 1969 av Jan Groth (vokal, orgel). Bandet het i starten Progress, og besto av Groth, Bjørn Christiansen (gitar, vokal), Svein Gundersen (bass, vokal), Per Ivar Fure (fløyte, munnspill, saksofon) og Ivan Lauritzen (trommer). Groth og Fure kom fra storbandet Dr. Henderson’s Blues Caravane, som ga ut en singel i 1968. Progress ble til Aunt Mary da bandet skulle dra til Danmark, hvor de laget sin ­første LP i januar 1970 med Johnny Reimar som produsent. Innen den tid hadde Ketil Stensvik erstattet Lauritzen bak trommesettet. Albumet viste et band som hadde utviklet seg fra sin opprinnelige bluesstil til psykedelisk rock med referanser til britiske artister som Family (Groths stemme) og Jethro Tull (Fures fløyter).

Fure forlot Aunt Mary i 1971, like før bandet laget sin neste plate; singelen «Jimi, Janis And Brian»/ «Stop Your Wishful Thinking». A-siden var egentlig Marvin Gayes hit «Abraham, Martin And John», og det var produsent Reimar som foreslo at bandet skulle skrive den om til en hyllest til de avdøde heltene Jimi Hendrix, Janis Joplin og Brian Jones. Singelen ble bandets gjennombrudd, med spesielt gode salgstall i Frankrike og Danmark. BBC bannlyste platen fordi de tre personene det ble sunget om, alle var sterkt assosiert med narkotika. En ny LP ble påbegynt i 1971, men ikke fullført.

Aunt Mary beveget seg mot en hardere stil på sin neste singel, «Rosalind» fra 1972, hvor b-siden var en tung tolkning av Edvard Griegs «In The Hall Of The Mountain King». (Som en kuriositet kan det nevnes at det britiske bandet Electric Light Orchestra spilte inn en versjon av dette musikkstykket året etter Aunt Mary.) Groth forlot bandet etter denne singelen for å satse på en karriere som kristen artist i Danmark, senere Norge. Hans etterfølger ble Bengt Jenssen fra Mossebandet Norwegian Wood. Gundersen og Christiansen delte på å overta vokaljobben etter Groth.

Albumet Loaded, produsert av Johnny Sareussen, representerte den tyngste utgaven av Aunt Mary, med klart musikalsk slektskap til Deep Purple og Emerson, Lake & Palmer. Blant låtene var «Joinin’ The Crowd» og «G Flat Road» – begge store favoritter blant gruppens tilhengere. På sin tredje LP, Janus, produsert av Stein Robert Ludvigsen, beveget bandet seg i en mer progressiv retning, nå med Yes og Pink Floyd som referanser. Gruppen skiftet samtidig selskap fra det tradisjonelle Philips til det progressive Vertigo. Janus blir av mange regnet for å være gruppens mest spennende album, med kutt som «Nocturnal Voice» og den Beatles-lignende «Mr. Kaye» blant høydepunktene.

Etter en avskjedsturné ble Aunt Mary oppløst høsten 1973. Gundersen og Christiansen fortsatte å samarbeide i George Keller Band og Alex. Alex-bandet backet for øvrig Jan Groth på hans første solo-LP. Christiansen gikk deretter solo før han dukket opp i New Jordal Swingers i 1983. Gundersen ble en anerkjent komponist og produsent, med blant andre Wam & Vennerød og Sissel Kyrkjebø i kunderegisteret. Stensvik holdt en noe lavere profil i band som Småtroll og Slick.

Christiansen, Gundersen og Stensvik begynte i 1978 å holde årlige gjenforeningskonserter som Aunt Mary. Et opptak fra 1981 ble foreviget og gitt ut på plate. Jan Groth slo følge i gjenforeningene fra 1982. Ti år senere dro kvartetten ut på turné og spilte inn en CD med kjente blueslåter. Aunt Mary fortsatte å spille live på 2000-tallet, men oftest med Bernt Jansen (Artch) på bass istedenfor Gundersen. Minialbumet Barbed Wire Waves kom i 2009, og består av fem liveopptak fra Sveriges Radio i 1971.

Avslutningsvis kan det nevnes at Jan Groth kalte bandet Aunt Mary etter Little Richards «Long Tall Sally», hvor en av personene i teksten er ei tante ved navn Mary.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Medlemmer

Bengt Jenssen Orgel (1972 - 73)
Bernt Bodahl Bass (2014 - )
Bernt Jansen Bass (2000-tallet)
Bjørn Kristiansen Gitar, vokal
Glenn Lyse Vokal (2014 - )
Ivan Lauritzen Trommer (1969 - 70)
Jan Groth Orgel, vokal (1969 - 72, 1982 - 2013)
Ketil Stensvik Trommer (1970 - 2015)
Ola Aanje Keyboard (2016 - )
Ole Tom Torjussen Trommer (2015 - )
Per Ivar Fure Fløyte, munnspill, saksofon (1969 - 71)
Svein Gundersen Bass, vokal (1969 - 2012)

Medvirker på

Jan Groth
The Writing On The Wall
2016
Diverse artister
Norsk Musikk I 100 - Vol. 3 Beat Og Piggtråd
2005
Diverse artister
Norsk Rocks Historie - Vol. 6 (Progressiv Rock 1971-1977)
2004
Diverse artister
Det Beste Av Norsk Musikk 1970 - 1973
1999
Diverse artister
Norske riff og tordenskrall 1967 - 1992: norsk hardrock gjennom 25 år
1993
Diverse artister
Plankerock – Fredrikstads rockehistorie 1959-1988
1990
Diverse artister
Norsk Rock
1982
Diverse artister
Heavy Norsk
1976
Diverse artister
Pop På Topp Vol. 3
1976
Diverse artister
Hot Socks (Norway Rocks)
1975
Diverse artister
Pop på topp vol. 2
1974
Diverse artister
Norsk musikk i norske ører!
1973
Diverse artister
Åtte nye norske go'skiver
1972