Gjør endringer

Alex

Født: 12. august 1949
Død: 17. september 2013
Også kjent som: Aleksandra Sandøy + Alex Naumik

Alexandra Naumik Sandøy ble født 12. august 1949 av polske foreldre i Vilnius, Litauen. Hun er en norsk-polsk artist som er kjent for sin 4 1/2 oktavers stemme og hennes bidrag til innføringen av funkrocken i Skandinavia. Hun måtte tilbringe 6 år av sin barndom i Sibir (GULAG), hvor hennes familie var tvangsdeportert under Stalins kommunistregime. Denne oppveksten skulle prege Alex og hele hennes liv. Selve artistnavnet Alex ble skap av Jens Bjørneboe, da han dedikerte hans bok Kruttårnet 'Til.. Les mer..

Alexandra Naumik Sandøy ble født 12. august 1949 av polske foreldre i Vilnius, Litauen. Hun er en norsk-polsk artist som er kjent for sin 4 1/2 oktavers stemme og hennes bidrag til innføringen av funkrocken i Skandinavia. Hun måtte tilbringe 6 år av sin barndom i Sibir (GULAG), hvor hennes familie var tvangsdeportert under Stalins kommunistregime. Denne oppveksten skulle prege Alex og hele hennes liv. Selve artistnavnet Alex ble skap av Jens Bjørneboe, da han dedikerte hans bok Kruttårnet 'Til lille Alex fra gamle Jens'.

Etter at familien ble satt fri slo de seg ned i Kluczbork, Polen. Der begynte Alex å assimilere seg i helt nye omgivelser, og meldte seg selv inn i barnekor ved tolvårsalderen. Som fjortenåring vant Alex flere lokale talentkonkurranser. Dette førte til samarbeid med bandet FAMAK. Navnet var hentet fra en metallfabrikk ved samme navn, hvor noen av bandmedlemmene arbeidet. Bandet og Alex ble populære i distriktet, og fikk sine første spillejobber og innspillinger i Radio Opole. Alex’ egen deltakelse i talentkonkurranser førte videre til den nasjonale talentjaktfinalen, som hun vant. Seieren førte til møte med Polens musikkelite og Alex' første studioinnspilling, utgitt på albumet Listy Spiewajace (”Polskie Nagranie”, tekst av Agnieszka Osiecka, musikk av Adam Slawinski).

Under gymnastiden fortsatte Alex å spille inn nytt materiale for Polsk Radio i Warszawa. Etter avsluttet eksamen i juni 1967 ble Alex invitert til å opptre på OpoleFestivalen samme måned. Her debuterte hun på direkten på TV med fullt symfoniorkester, sammen med et toppsjikte av profesjonelle artister. Albumet Songfestival Opole, Live 1967 ble utgitt i etterkant av denne konserten.

Med intensjon om å bli kunstlærer, begynte Alex på pedagoginstituttet i Lodz. Her møtte hun sin fremtidige ektemann, filmregissør Haakon Sandøy, som studerte ved filmakademiet der. Mens Alex studerte, spilte hun sammen med bandet Cykady. Hun sang også ved det satiriske studentteateret Pstrang. Alex fortsatte å vinne priser i kategorien ”Beste vokalist” som representant for sitt studiedistrikt.

Juliusz Loranc var på denne tiden i ferd med å starte supergruppen Qorum og inviterte Alex til å synge i bandet. Dette førte til innspilling av musikk både for tv og radio. Alex' videre planer med gruppen falt imidlertid sammen med den forestående fødsel av hennes datter Naomi. Hennes ektemann avgjorde så at familien skulle forlate Polen til fordel for hans hjemby Stavanger i Norge.

I forbindelse med hennes ektemanns arbeid med sin debutfilm Brannen, var Alex ansvarlig for design og promotionmateriale. På tross av behovet for utdannet arbeidskraft, ga reglene rundt arbeidstillatelse ikke noen åpning for innvandrere i Norge i 1970-åra. Det ble derfor nødvendig for Alex å ta seg jobb på fabrikk med hardt fysisk arbeide og kveldsturnus.

Rundt denne tiden blomstret miljøet rundt Club 7, og Alex fant seg raskt hjemme der. I dette miljøet fant hun inspirasjon og grunnlag for samarbeid innen flere kunstgenre.

Alex jobbet samtidig som musikkorespondent for polsk radio, hvor hun promoterte norsk jazz. Hennes formidlingsarbeid første til opptredener for artister som Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Karin Krog på blant annet Jazz Jamboree festivalen. Promoteringen førte også til at norsk rock fikk sine første presentasjon i Polen ved grupper som Junipher Greene, Aunt Mary, Prudence og Ruphus. Junipher Greenes turné i Polen ble en stor suksess.

I mellomtiden polerte Alex sine vokalteknikker, spesielt den engelskspråklige utgaven hvor blues, r&b, jazz og soul/funk var prioritert. Alex' inspirasjonskilder var blant annet artister som Etta James, Billie Holiday, Janis Joplin, BB King, Muddy Waters, Willie Dixon, John Lee Hooker, Sly Stone og Quincy Jones.

Alex trengte etter hvert et band som kunne mestre en genre som var relativt uprøvd i Norge på denne tiden, den amerikanske funkrocken. Brynjulf Blix kom fra jazzmiljøet via Moose Loose. Mens rockeelementet ble ivaretatt av Bjørn Kristiansen (gitar) og Svein Gundersen (bass) fra Aunt Mary. Trommeslager Per Ivar Johansen hadde sin fortid i Georg Keller Band.

I 1976 signerte Alex en avtale som soloartist med Polygram Records Norge, og som ga ut hennes selvtitulerte, engelskspråklige album Alex i mars 1977. Samme år signerte hun, som norsk statsborger, med Polygram International. Og i 1978, med RCA Records i USA. Med dette ble Alex den første norske artisten med innvandrerbakgrunn, som hadde signert internasjonale platekontrakter på begge sider av Atlanteren.

Alex bidro på flere prosjekter, eksempelvis vokal på Jan Eggums Heksedans. Hun er også bidragsyter på soundtracket til filmen Lasse og Geir av Wam og Vennerød og Leve Patagonia med Kjetil Bjørnstad. Sistnevnte ble hennes norskspråklige debut. Her kan også nevnes soundtrackene Julia Julia av Wam og Vennerød og Hockeyfeber av Harald Bultuhus.

Alex turnerte land og strand rundt for å promotere sin musikk. Hennes konsert, sammen med Cornelis Wreeswijk, ble den første vise- og rockekonsert som innviet Oslo Konserthus.

Alex fikk sitt internasjonale gjennombrudd med en egen TV-spesial på det berømte tyske showet Musikladen - en ære som tidligere var gitt størrelser som Ramones, Roxy Music, Stevie Wonder, Sly Stone, Weather Report og Van Morrison. Samme året ble Alex, som den første skandinaviske artist, kåret som én av de 10 beste 'Live Bands' av Bravo Magazine i Tyskland.

På det skandinaviske markedet resulterte dette i uttallige TV-opptredener på blant annet Skansen, Liseberg, Tivoli, Købehavn, Christian Radich, samt turnering i både Sverige og Norge. Hennes konsert på Kalvøyafestivalen ble svært positivt omtalt i media.

Polygram International krevde umiddelbart et nytt album innspilt, så i løpet av sommeren ble Handle With Care skapt. I september 1977 hadde dermed Alex oppnådd å gi ut to album samme år. Begge albumene viste hennes unike 4 1/2 oktavers stemme, og mottok både kritikerros og god publikumsrespons. Albumene ble utgitt over hele verden. I Norge rangerte de to albumene høyt på listene, solgte til sølv og gull, og ble tildelt Spellemannpris i kategorien pop-rock.

I 1978 utga Randi Bratteli boka Veien De Gikk om viljesterke og bemerkelsesverdige kvinner med forskjellige bakgrunn og nasjonalitet. Her ble Alex' barndom i Sibir beskrevet for første gang i bokform.

I 1979 dro Alex til London for å spille inn sitt tredje album, Hello I Love You (etter Jim Morrisons klassiker).

Etter fortsatte opptredener og turnering spilte Alex inn en TV-spesial for NRK, vist i de nordiske land.

Under Alex' turne i Midt-Østen døde hennes far. Hennes fjerde album Daddy's Child (1980) ble utgitt i hans minne. Albumet fikk gode omtaler i de store riksavisene. Alex fikk også varm mottagelse fra publikum og mottok sølvplate for mer en 25 000 solgte album.

Sommeren 1980 reiste Alex til Asia, Filippinene og Sør Korea, blant annet for å representere Norge på Seoul Music Festival. Sent samme høst skulle hun returnere til Asia, og det japanske markedet ble testet.

19. september 1980 kjørte turnébussen til Alex-bandet utfor veien. Trommeslager Per Ivar Johansen ble drept.

Noen uker etterpå, fortsatt traumatisert og med blåmerker, stod Alex og hennes nye band, inkludert Marius Müller, Rolf Graf og Geir Langslet på scenen på Chateu Neuf for å støtte den første landsomfattende TV-innsamling for kreftforskning. Alex var en av initiativtaker til konserten sammen med magasinet Se & Hør.

Alex ble i en leseravstemming kåret til 'Årets kvinnelige artist' av ungdomsmagasinet Det Nye i 1980. I 1981 mottok hun prisen 'Beste kvinnelige vokalist' i den Europeiske NordRing-konkurransen som ble avholdt i Helsinki, Finland. Seieren ble feiret på direkten med hennes opptreden på Momarkedet denne sensommeren.

Ved årets utløp var Alex dypt engasjert i kampen for Solidaritet i Polen og var aktivt arrangør av støttekonserter og tog landet rundt. Fra Nasjonalteaterets scene, med Per Aabel til Studentersamfundet i Trondheim og Arve Tellefsen.

I 1982 produserte Sentralfilm, i samarbeid med BBC og den skandinaviske TV union, en fjernsynsserie kalt Songwriters To The Stars. Denne serien presenterte David Foster, Grammy- og Oscar-vinnende produsent og komponist. Foster valgte Alex og Bjørn Skifs til sitt samarbeid.

Alex skilte lag fra sin daværende ektemann i 1982, og fortsatte å opptre og turnere i inn- og utland. Hun startet så arbeidet på sitt neste album Always i samarbeid med polsk-svenske Wlodek Gulgowski og Eirik 'The Norwegian' Wangberg, sistnevnte blant annet kjent fra sitt samarbeid med Paul McCartney. Albumet ble utgitt i 1983 på CBS Records (Sony Music) og nominert til to Spellemannpriser. Det hentet hjem en pris for ”beste produksjon”. Singelen 'I Love Warszawa' ble en stor hit, og samme vinter laget BBC et innslag om Alex, filmet i Vigelandsparken i Oslo.

Urfremføringen av albumet skjedde på Oslo Konserthus, med en påfølgende høstturné med det nye 'Always- bandet'. I dette bandet figurerte Nils Petter Molvær, Bendik, Ole Edvard Antonsen, Wlodek Gulgowski og Atle Bakken. Alex signerte deretter en eksklusiv samarbeidsavtale med Ford Motors.

Melodi Grand Prix var også et forum som Alex fant interessant, hennes fire deltakelser mellom 1980 og 1986 vitner om dette. I 1981 introduserte Alex rocken i MGP med bidraget 'Rock'n Roller', fremført sammen med komponist/gitarist Bjørn Kristiansen og Marius Müller.

Videre samarbeid høsten 1984 med Gulgowski og ABBA-tekniker Michael B. Tretow resulterte i singlene 'Stop All The Trains' og 'Don't Break Down My Heart'. Disse singlene ble utgitt illegalt i Øst-Europa sammen med albumet Always. Materialet ble urfremført på et TV-kringkastet VM-show fra Seefeld i Østerrike i 1985.

Hjelpeprosjektet Sammen for livet brakte sammen hele den norske musikkbransjen i 1985, og Alex var en av deltagerne.

I 1985 startet Alex samarbeidet på albumet Overload med Sex Pistols-komponist/bassist Glen Matlock. Samarbeidet resulterte i et titalls nye innspillinger. Fullføringen og utgivelsen av albumet, under samarbeid med CBS Records (Sony Music), ble satt på hold av Alex etter at Matlock gikk inn i en periode med personlige problemer.

I løpet av 80-åra ble Alex mer involvert i produksjon, både på sine egne innspillinger så vel som av andre artister. Som alltid var Alex lydhør for nye stilretninger og var tidlig ute med å plukke dem opp. Hun var opptatt av DJ-kulturen og hip-hop, som på 80-tallet var en helt ny måte å skape musikk på. I 1988 opptrådte hun på DMC World Championship i Oslo, i en tid hvor norske bransjefolk mente at denne musikkstilen var en trend som ikke hadde noen grobunn i Norge og som fort kom til å passere. Vinnerne av amatørkonkurransen var et ungt og ukjent MC-par som kalte seg Stargate. I dag er Stargate stjerneprodusenter av hiter for blant andre Beyoncé og NeYo.

Alex ønsket å forflytte seg nærmere sine musikalske røtter i USA, og valget falt på vestkysten. I California begynte hun å utvikle materiale med gitarist og låtskriver Andy Summers. Dette samarbeidet førte til at Alex produserte en egen utgivelse ved navn Almost (Ventura Records 1991/EMUBANDS-AlexMusic 2008). Med på prosjektet var Chad Wackerman, Andrae Crouch, Tata Vega, Olivia McClurkin og Linda McCrary.

Albumet Living In Color (MTG 1993/EMUBANDS-AlexMusic 2008) var et samarbeid med gospellegenden Andrae Crouch, som medvirket på vokal. Med på platen var også Fred Tacket fra Little Feet, Abraham Laboriel S, Chad Wackerman og Atle Bakken. Materialet ble presentert live i en opptreden på TVNorge.

Alex’ navn og varemerke fikk medias oppmerksomhet i 1992, da ulovlig bruk av logoen forekom. Situasjonen kom ytterligere ut av kontroll etter at noen av NRKs medarbeidere ulovlig benyttet seg av ALEX®-logoen i en setting som gikk langt over streken til mobbing, på direkte kringkasting i 1996. NRK ble, etter domsavsigelse fra Kringkastingsrådets faglige utvalg, dømt til å betale erstatning og publisere en beklagelse. På denne tiden var copyrighthåndhevingen ikke i fokus slik den er i dag.

Etter å ha hatt privilegiet å samarbeide med mange talentfulle og suksessfulle artister, dannet Alex selskapet ALEX Music i USA. Formålet var å fortsette å kreere, utforske og utdype farvann innenfor mediumet hun hadde utmerket seg i, og å hjelpe frem nye talenter.

Alex produserte og komponerte flere prosjekter for markedet i Asia. Et av prosjektene ble produsert i samarbeid med EMI Music Japan, og deretter utgitt i Japan. Prosjektet solgte over 1 million album, som inkluderer fire kompilasjoner for Dancemania. Alex’ datter Naomi deltok også i prosjektet, i et samarbeid om tekst og musikk.

Da NRK TV i 2004 produserte serien Norsk Rocks Historie ble Alex utelatt. Etter en reaksjon fra nettstedet Ballade ble en stor debatt satt i gang i media og på nettet. Flere artister, journalister og kulturpersonligheter deltok.

Alex hadde i 2008 og 2009 base både i Oslo og Beverly Hills. Hun ga fortsatt ut musikk på sitt selskap Alexmusic, i samarbeid med det britiske selskapet EMU Ltd. Dette inkluderer både ny musikk og reutgivelser, blant annet innspillingen av 'Home Is Where The Hatred Is'. Låten tar for seg samfunnsproblematikken rundt narkotikamisbruk, et tema som hun også brakte opp på sin debututgivelse fra 1977. Med på innspillingen er Alex' gamle parhest Bjørn Kristiansen sammen med Atle Bakken, Colin McGeoch, David Fjelde og Petter Wettre.

Alex tok tidlig full kontroll over sin musikk, sitt image og medieskapte bilde inkludert kopibeskyttelse av eget artistnavn.

Alex gikk bort 17. september 2013.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Utgivelser (album)

Alex
ALEX Holiday Album 2008
2008
Alex
Always
1984
Alex
Alex' Beste Samlealbum
1981
Alex
Daddy's child
1980
Alex
Hello I love you
1979
Alex
Alex
1977
Alex
Handle with care
1977

Medvirker på

Svein Finjarn
Big 50
2006
Leana
Faith
2006
Maje
Look At The Shape I'm In
2004
Diverse artister
Best of Musikladen 1
2002
Frodo Cpu
CPU
1999
Emmanuel
There Is Hope
1999
Diverse artister
Dancemania Deluxe 2
1998
Emmanuel
Sacred Place
1998
Diverse artister
Crazy
1997
Diverse artister
Dancemania 7
1997
Diverse artister
Lucky Star
1997
Diverse artister
Norske Filmklassikere
1993
Diverse artister
Norsk Melodi Grand Prix
1986
Forente Artister
Sammen for livet
1985
Harald Heide-Steen jr.
Sylfest Strutle på reisefot
1983
Diverse artister
Hockeyfeber
1983
Diverse artister
Norsk Rock
1982
Diverse artister
Songwriters for the stars
1982
Svein Finjarn
The First 25 Years
1982
Diverse artister
NAMA Kassetten 1982
1982
Diverse artister
Julia Julia Soundtrack
1981
Diverse artister
Original European Song Contest Hits '81
1981
Diverse artister
15 Originale Norske Topper
1980
Diverse artister
Ridderrennet
1980
Diverse artister
16 Prisvinnere - Med en gave i toner
1979
Diverse artister
Discomatic Vol 1
1979
Ketil Bjørnstad
Leve Patagonia!
1978
Lion & The Lamb
Lion & The Lamb
1978
Svein Finjarn
Solo flight
1978
Per Granberg
I Can't Stop Loving You
1977
Diverse artister
Sommerdiskotek
1977
Diverse artister
Nærbilde Av Norwegian Non-Stop Disco
1977
Jan Eggum
Heksedans
1977
Diverse artister
Fritidstoner Fra Philips
1977
Diverse artister
Norwegian Non Stop Disco Sensation
1977
K.M. Myrland
Isbål
1976
Diverse artister
Lasse & Geir Soundtrack
1976
Diverse artister
Songfestival Opole
1967
Diverse artister
Listy Spiewajace
1966