Publisert 15. mai 2015 av Arvid Skancke-Knutsen

De gærne har’e godt: Humor i Norge, del 5: Barn, tegneserier og humor

Mange av de beste – og klokeste – humorinnslagene i Norge har vært lagd for barn. Dette er tradisjoner som også i NRK-sammenheng går langt tilbake.

I 1951 begynte Barnetimen for de minste med morgensendinger, men programmet hadde aner helt tilbake til 1924. Thorbjørn Egner, Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen var viktige bidragsytere her. Alf Prøysen presenterte også mange lune og morsomme viser i Søndagsposten, der Otto Nielsen var programleder i 22 år.

Fra 1960 var NRK i gang med egne TV-sendinger, der det også ble produsert programmer rettet mot barn. I videoene under kan du få et lite gjensyn med bl.a. Titten Tei, Pernille og Mr. Nelson, Pompel og Pilt, Romeo Klive og Kanutten og Putti Plutti Pott med Per Asplin.

Knutsen & Ludvigsen lagde på 70-tallet sitt helt eget univers, og appellerte nok like mye til voksne som til barn. ”OBS! Dette er ingen barneplate. Knapt nok for voksne” sto det på omslaget til singelen ”Balladen om Nancy Drew”. Men historiene om Grevlingen, Kaptein Knutsen og Det Store Dyret har overlevd trygt helt til vår tid.

Et ekstra pluss for Knutsen & Ludvigsen-universet var nok de umiskjennelige tegningene til Øystein Dolmen. Etter hvert fikk vi også en større tegneseriekultur her hjemme. Det spørs nok om ikke inntoget til Donald Duck i 1947 fikk like stor kulturell betydning for unge nordmenn som introduksjonen av Elvis Presley snaut ti år senere. Begge deler var med på å introdusere drømmen om USA, som kanskje først slo sprekker etter hvert som kontroversen rundt Vietnamkrigen tiltok i styrke.

Også protest- og visebølgen på 60- og 70-tallet hadde sine humorister. Den aller mest kjente ble nok Øystein Sunde, som i rundt 50 år har underholdt nordmenn med munnrappe tekster, absurde assosiasjoner og gitarspill på høyt nivå. Lillebjørn Nilsen har også hatt mange sorgmuntre viser, og var i sin tid med i The Young Norwegians, sammen med Bjørn Morisse. Morisse sto også bak tegneserien ”Glåmrik”, som startet i Dagbladet i 1972.

Etter hvert ble også rock og musikk et naturlig utgangspunkt for mange tegnere og humorister. På 80-tallet blir PytoN veldig populært, og har en periode konkurranse av Norsk Mad. En av forløperne var vittighetsbladet KonK, som fra 1967 introduserte oss for norsk screwball-humor på ofte strålende nivå. Blant bidragsyterne var tekstforfattere som Arild Nyquist, Tande P og Knut Borge, samt tegnere som Sven Sønsteby, Thore Hansen, Asbjørn Ystad, Morten M. og Ragnar ”Joker” Pedersen. Den sistnevnte var også bladets redaktør og altmuligmann de første årene.

På 80-tallet debuterte bl.a. tegneserieskapere som Christopher Nielsen, Knut Nærum, Waldemar Hepstein, Tommy Sydsæter, Steffen Kverneland, og flere til. Vazelina Bilopphøggers får eget tegneserieblad alt i første halvdel av 80-tallet, og blir etter hvert vennlig parodiert av Frode Øverli i PytoN, som også lager serien Deep Shit Junkies. Han blir senere far til Pondus, som i dag er Norges suverent mest solgte månedsmagasin.

Også Nemi av Lise Myhre, Rex Rudi av Tomas Drefvelin og Torbjørn Liens Kollektivet (med underavdelingen Black Tööth) inneholder ofte referanser til rocken og musikkmiljøene.

Dette er den femte av i alt syv Rockipedia-artikler om humoren i Norge. Artikkelen er lagd i forbindelse med utstillingen ”De gærne har’e godt”, som ble åpnet på Rockheim 19. mars 2015. De første fire artiklene finner du her, her, her og her.