Publisert 20. april 2015 av Arvid Skancke-Knutsen

De gærne har’e godt: Humor i Norge, del 4: Ut på tur

Verbalplater var ofte svært populære på 70-tallet. Utgivelser med skikkelser som Stutum (Bjørn Sand) og Oluf (Arthur Arntzen) solgte i store opplag, samtidig som Odd Børretzen markerte seg som musiker, forfatter og kåsør.

I 1970-årene ble LP-platene for alvor det ledende formatet, slik singlene hadde vært det på 60-tallet. NRK hadde fremdeles kringkastingsmonopol, men nå kunne man gjenoppleve morsomme øyeblikk hjemme i sin egen stue, nær sagt når man følte for det. Musikk- og humoropplevelsene ble enda mer fleksible, da kassettene etter hvert tok over som det mest populære mediet.

I 1977 ble det solgt det 6, 87 millioner LP-er og kassetter her hjemme. Svært ettertraktede blir etterhvert sommerkassettene til Dagbladet og Posten, som på 70- og 80-tallet blir reisefølget til svært mange nordmenn på bilferier. I disse kassettseriene møter man populære underholdere som Wesensteen, Elsa Lystad og den talentfulle satirikeren Ole Paus, samt gjennomgangsfigurer som Raymon, Vaktmester’n og Reidar.

Også Tramteatret fikk sin egen kassett i Dagbladet-serien, og sjarmerte flere generasjoner i TV-serier som ”Serum Serum” (1980) og ”Pelle Parafin og automatspøkelsene” (1981). Populære TV-figurer var dessuten ”Klabb og Babb”, gestaltet av Sverre Anker Ousdal og Øivind Blunck. Også Trond-Viggo Torgersen og Visvas lagde fine plater for barn.

Tramteatret sprang ut av venstresiden i norsk kulturliv, som skjøt ekstra fart på 70-tallet. Særlig populære ble Vømmøl Spellemannlag, der Hans Rotmo tegnet et fiktivt norsk bygdeunivers, der politikk, musikk og humor satte hverandre i stevne. Vømmøldalen ble det mest kjente diktede norske stedet siden Flåklypa, som Kjell Aukrust hadde stor suksess med på både 60- og 70-tallet. Filmen ”Flåklypa Grand Prix” (1975) ble sett av nærmere fire millioner mennesker på kino, og hadde Leif Juster som forteller.

Andre kjente humorister fra denne tiden er blant annet Jon Skolmen og Trond Kirkvaag, der den sistnevnte også var en dyktig imitator. De vant flere internasjonale priser, ikke minst for Montreux-bidragene til KLM. Knut Lystad og Lars Mjøen utgjorde de siste bokstavene i KLM-navnet, og lagde også absurd komikk på radio, der ”Bedre sent enn alvor” satte en helt ny standard for ordspill-humor på norsk. Mange av seriene deres på NRK er også en del av de aller fleste voksne nordmenns fellesarv, kanskje spesielt ”Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet” (1979) og ”Brødrene Dal og Spektralsteinene” (1982).

Dette er den fjerde av i alt syv Rockipedia-artikler om humoren i Norge. Artikkelen er lagd i forbindelse med utstillingen ”De gærne har’e godt”, som ble åpnet på Rockheim 19. mars 2015. De første tre artiklene finner du her, her og her.