Publisert 23. mars 2015 av Arvid Skancke-Knutsen

De gærne har’e godt: Humor i Norge, del 1: Ut av krigens skygge

– Humorister vokser ikke på trær, skrev den norske tegneren Fredrik Stabel en gang. Og la straks til: – Nei, gudskjelov – det ville nå også sett forferdelig sjusket ut.

Likevel har det blitt ganske tett mellom norske humorister etter hvert. En av dem er forfatteren Tor Åge Bringsværd, som har sagt: ”Humor er en alvorlig sak. Det er vårt eneste vern mot fortvilelse og depresjon.”

Etter andre verdenskrig spilte humor en viktig rolle i prosessen med å bygge opp den nye hverdagen. De første fredsårene var ofte preget av alvor, vareknapphet og mange restriksjoner. Derfor kjente folk seg også igjen i en sang som ”Når det kommer en båt med bananer” av Arve Opsahl, som målbar drømmen om en enklere, rikere og muntrere fremtid. Den ble utgitt i 1945, og ble en stor slager.

Da de første bananene kom til Norge året etter, sto tusener av mennesker på kaien i Oslo og sang nettopp denne sangen. Se Arve Opsahl fremføre sangen i Slagerparaden her.

Arve Opsahl var et av de nye talentene innen norsk underholdning, og var tilknyttet revyscener som Scala, Edderkoppen og Chat Noir. Chat Noir ble startet av Bokken Lasson alt i 1912, og ble for alvor en populær revyscene under ledelse av Victor Bernau fra 1917. Bernau knyttet til seg mange av de mest populære sangerne og komikerne, og innledet etter hvert også samarbeid med mange gode penner. Her er et glimt av en klassiker med Einar Rose.

Viktige tekstforfattere gjennom mange år var blant annet Arild Feldborg, Bias Bernhoft, Finn Bø og Arne Svendsen. De skrev vittige og treffsikre viser som mange husker med glede den dag i dag. Under krigen hadde revyscenene vært underlagt streng sensur, noe man ofte omgikk med stor oppfinnsomhet. Likevel ble ”Norge i rødt, hvitt og blått” for sterk kost for sensuren, og ble først fremført i revyen ” Det smaker av fugl” i løpet av fredsdagene 1945.

Jens Book-Jenssen var Norges mest populære sanger gjennom mange tiår, og ble direktør for Chat Noir fra 1947. Her opptrådte mange av de mest folkekjære artistene, slik som Lalla Carlsen, Arvid Nilssen, Dan Fosse, Kari Diesen, Ernst Diesen og Rolf Just Nilsen.

Et annet populært teatertilbud i Oslo var Edderkoppen, som Leif Juster hadde startet under okkupasjonen. Leif Juster var selv en av våre aller mest populære humorister og skuespillere, men sang også numre med politisk brodd, slik som ”Herr Silke” og ”Leve de forenede nasjoner”.

Leif Juster sto også for mange suksesser på kinolerretet. På 50-tallet var ”Fjols til fjells”, ”Bustenskjold” og ”Bussen” folkelige komedier som mange gjerne ville se. Norge er som kjent et langstrakt land, slik at nettopp kinosystemet ble en viktig kilde til felles opplevelser. Enda mer betydning fikk nok radioen, som hadde sine aller mest gylne år nettopp på 50-tallet. Det var også det virkelig store tiåret for jazzen her hjemme.

Etter hvert som krigens alvor begynte å komme litt på avstand, ble det rom for å legge mer vekt på den rene underholdningen. Mange av revyartistene egnet seg svært godt i radio også. Einar Sissener fikk stor suksess som den kranglete gutten Doffen, og spilte inn mer enn 30 sketsjer med figuren. Disse kom også ut på 78-plater i årene 1950-53, og har senere fått nytt liv via både CD-utgivelser og strømmetjenester.

Dette er den første av syv artikler om humoren i Norge, sett gjennom popmusikalske briller. Artikkelen er lagd i forbindelse med utstillingen ”De gærne har det godt”, som ble åpnet på Rockheim 19. mars 2015.